Dirk Bogarde

Dirk Bogarde
Dirk Bogarde Hallmark Hall of Fame.JPG
Født28. mars 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
West HampsteadRediger på Wikidata
Død8. mai 1999[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Chelsea[5]Rediger på Wikidata
Far Ulric Gontran Jules van den BogaerdeRediger på Wikidata
Mor Margaret NivenRediger på Wikidata
Utdannet ved Chelsea College of Art and Design, Allan Glen's School, St Catherine's SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Skuespiller[6][5], filmskuespiller, romanforfatter[5], selvbiograf[5], oversetter, manusforfatter, journalist, teaterskuespiller, skribent, forfatter[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, ridder av Ordre des Arts et des Lettres, Knight Bachelor, Ordre des Arts et des Lettres, BAFTARediger på Wikidata
Aktive år19391990
Nettstedhttp://www.dirkbogarde.co.uk/
IMDbIMDb

Dirk Bogarde (født 28. mars 1921 i Hampstead i London, død 8. mai 1999 i London) var en britisk skuespiller som arbeidet med europeiske filmskaperne i 1960- og 70-årene.

Liv og virkeRediger

Han het egentlig Derek Jules Gaspard Ulric Niven van den Bogaerde og var sønn av Ulric van den Bogaerde (1892–1972), som var kunstredaktør i The Times, og Margaret Niven (1898–1980), en skotsk skuespiller. Han bodde hos morens slekt i Glasgow fra 1934 til 1937, og tok under andre verdenskrig del i den britiske armés etterretningstjeneste[trenger referanse].

I 1945 landet sin første filmrolle. Bogarde ble kjent som gangster i Den blå lykten fra 1950.[7] Stjerne ble han etter Doktor underveis fra 1954, og etter Dobbeltgjengeren fra 1960.[trenger referanse]

Fra 1960-tallet alternerte han mellom kommersielle og seriøse lavbudsjettfilmer av økonomiske henholdsvis kunstneriske beveggrunner.[trenger referanse] På denne tiden ble han ansett som karaktersskuespiller[trenger referanse] og Bogarde vant British Academy Film Awards (beste hovedrolle) for Tjeneren (1963) og Darling (1965), og huskes også for King & Country (1964) samt som von Aschenbach Døden i Venedig (1971).

Selv var han mest fornøyd med rollen som von Aschenbach, med hvit dress og hvit panamahatt.[trenger referanse]

Bogdarde hadde hovedrollen i Rainer Werner Fassbinders film Dobbeltgjengeren i 1978. Filmen gikk i Norge i 1983 og ble vist på NRK i 1992.

I sin første selvbiografi gjorde han den feil å skrive sin adresse, noe som førte til et stort antall autografjegere på dørmatten.[trenger referanse] Det ble sju deler av selvbiografien, alle skrevne som om de var romaner.[trenger referanse]

Han avsluttet sin filmkarriere 1991 som en døende fader i Daddy Nostalgie.

Bogarde ble utnevnt til Knight Bachelor i 1992.[trenger referanse]

Han var ikke gift, men hadde ifølge Norsk Telegrambyrå, siden 1948 samboerskap med sin manager, skuespilleren Anthony Forwood (1915–88), foruten kortvarige forhold med skuespillerne Judy Garland (1922–69) og Kay Kendall (1926–59).[8]

Han døde av hjerteinfarkt i 1999.

Filmografi (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Dirk Bogarde, biography/Dirk-Bogarde
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13523034w
  4. ^ a b GeneaStar, Dirk Bogarde, vanderek
  5. ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, 72249
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  7. ^ C. K., Feilfri engelsk kriminalfilm, anmeldelse i VG den 25. august 1950.
  8. ^ Baard O. Aakvaag, Dirk Bogarde - britisk films trofaste tjener fra NTB tekst den 9. mai 1999.

Eksterne lenkerRediger