Jane Birkin
Jane Mallory Birkin (født 14. desember 1946 i London) er en britisk skuespiller, sanger og filmregissør. Hun er blant annet kjent for sangen «Je t'aime… moi non plus» som hun spilte inn sammen med Serge Gainsbourg.
Jane Birkin | |||
---|---|---|---|
Født | Jane Mallory Birkin 14. des. 1946[1][2][3][4] ![]() Marylebone ![]() | ||
Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
Utdannet ved | École Jeannine Manuel, Miss Ironside's School![]() |
||
Ektefelle | John Barry (1965–1968)[6] Serge Gainsbourg (1968–1980) | ||
Partner(e) | Jacques Doillon (1980–1991) | ||
Far | David Leslie Birkin[7] | ||
Mor | Judy Campbell | ||
Søsken | Andrew Birkin Linda Mary Deborah Birkin | ||
Barn | Kate Barry Charlotte Gainsbourg[7] Lou Doillon[7] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia, Frankrike[8]![]() |
||
Utmerkelser | 8 oppføringer
ridder av Ordre des Arts et des Lettres
offiser av Den britiske imperieordenen offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2015)[9] Victoires de la Musique – Female artist of the year (1992)[10] Den oppadstigende sols orden med gylne stråler med rosett (2018)[11][12] Victoires de la Musique Æreslegionen (1989) kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2022)[13] | ||
Aktive år | 1966– | ||
Nettsted | http://janebirkin.fr | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Birkins foreldre var David Birkin, offiser i Royal Navy og spionhelt fra andre verdenskrig, og Judy Campbell, skuespiller i Noel Coward-musikaler.
KarriereRediger
Birkin vakte oppsikt som en av modellene i den kontroversielle filmen Blowup fra 1966.[14] I 1968 reiste hun til Frankrike for å prøvespille til hovedrollen i filmen Slogan. Selv om hun ikke kunne snakke fransk, fikk hun rollen. Under innspillingen møtte hun sin fremtidige mann, den franske sangeren og musikeren Serge Gainsbourg.
I 1969 utgav hun og Serge Gainsbourg sangen «Je t'aime… moi non plus» («Jeg elsker deg… ikke jeg heller». Gainsbourg hadde skrevet sangen, de fremførte den sammen, og det vakte stor oppsikt at sangen spilte så åpenlyst på sex. Sangen ble en kommersiell suksess i hele Europa, kanskje delvis på grunn av omtalen den fikk etter å ha blitt forbudt spilt på radiostasjoner i Italia, Spania og i Storbritannia. Sangens er primært berømt på grunn av den eksplisitte teksten (sunget på fransk), mens en kvinne stønner i bakgrunnen.
Birkin tok en pause fra filming i 1971-72, men kom tilbake som Brigitte Bardots elsker i Don Juan (or if Don Juan were a woman) i 1973.
I 1975 spilte hun i Gainsbourgs første film, som også hadde tittelen Je t'aime... moi non plus. Birkin har blant annet spilt i filmatiseringer av Agatha Christies bøker, og har sunget inn flere album, inkludert Baby Alone in Babylone, Amours des Feintes, Lolita Go Home og Rendez-vous.
Hun ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2001. Den franske regjering har hedret henne med Den nasjonale fortjenstorden.[15]
PersonligRediger
Birkin giftet seg i 1965 med den britiske komponisten John Barry, som hun møtte da hun spilte i scenemusikalen The Passion Flower Hotel.[16] De ble skilt i 1968.[17]
Hun var i et forhold med Serge Gainsbourg som hun møtte under innspillingen av filmen Slogan i 1968.[18]
Hun fikk datteren Lou Doillon 4. september 1982 med den franske filmregissøren Jacques Doillon.[19]
DiskografiRediger
- 1969 – Je t'aime... moi non plus med Serge Gainsbourg
- 1973 – Di doo dah
- 1975 – Lolita go home
- 1978 – Ex fan des sixties
- 1983 – Baby alone in Babylone
- 1987 – Lost song
- 1987 – Jane Birkin au Bataclan
- 1990 – Amours des feintes
- 1992 – Integral au Casino de Paris
- 1996 – Versions Jane
- 1996 – Integral a l'Olympia
- 1998 – Best Of
- 1999 – A la legere
- 2002 – Arabesque
- 2004 – Rendez-Vous
- 2006 – Fictions
Filmografi i utvalgRediger
- 1966 Blow-Up
- 1969 Svømmebassenget
- 1978 Mord på Nilen
- 1984 Solen var vitne
- 1984 Kjærlighet på jorden
- 1997 En velkjent melodi
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017705, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=jane;n=birkin[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID birkin[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 6. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p4675.htm#i46748, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lesgensducinema.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PREX1510485D[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fr.emb-japan.go.jp, besøkt 22. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fr.emb-japan.go.jp, besøkt 18. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR MICA2211342A[Hentet fra Wikidata]
- ^ I Blowup var Birkin den første skuespilleren som viste kjønnshår i en britisk mainstream-film
- ^ Geir Rakvaag: «Jane Birkin – Je t'aime og alt etterpå», Dagsavisen, 21. januar 2008, s. 32.
- ^ «Jane Birkin». RFI Music. Arkivert fra originalen 7. august 2011. Besøkt 26. september 2011.
- ^ Brophy, Gwenda (15. februar 2009). «Time and place: Jane Birkin». The Sunday Times. Besøkt 26. september 2011.
- ^ Auld, Tim (13. februar 2009). «Jane Birkin: marching to her own tune». The Telegraph. Besøkt 26. september 2011.
- ^ «Lou Doillon» (fransk). Besøkt 26. september 2011.
Eksterne lenkerRediger
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Jane Birkin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jane Birkin på Internet Movie Database
- (no) Jane Birkin hos Filmfront
- (sv) Jane Birkin i Svensk Filmdatabas
- (da) Jane Birkin på Filmdatabasen
- (da) Jane Birkin på Scope
- (fr) Jane Birkin på Allociné
- (en) Jane Birkin på AllMovie
- (en) Jane Birkin hos Turner Classic Movies
- (en) Jane Birkin hos Rotten Tomatoes
- (en) Jane Birkin hos The Movie Database
- (en) Jane Birkin på Apple Music
- (en) Jane Birkin på Boomplay
- (en) Jane Birkin på Discogs
- (en) Jane Birkin på MusicBrainz
- (en) Jane Birkin på SoundCloud
- (en) Jane Birkin på Spotify
- (en) Jane Birkin på Songkick
- (en) Jane Birkin på Last.fm
- (en) Jane Birkin på Genius — sangtekster
- (en) Jane Birkin på AllMusic