Nasjonal front (Albania)

Nasjonal front (albansk: Balli Kombëtar) var en nasjonalistisk, republikansk og antikommunistisk organisasjon i Albania under den andre verdenskrig mellom 1942 og 1945. Organisasjonen ble ledet av den tidligere diplomaten og ministeren Mit’hat Frashëri og den tidligere parlamentarikeren Ali Këlcyra.[1]

Albania markert i mørk oransje. Storalbanske områder i lys oransje var okkupert av italienerne og tillagt Albania i perioden 1941–1944.

Nasjonal front ble etablert i november 1942, og utgjorde i begynnelsen den største motstandsstyrken mot den italienske okkupasjonsmakten. Italienerne hadde okkupert storalbanske områder som Kosovo i Jugoslavia og deler av Hellas, og tillagt dem Albania. For Nasjonal front var det avgjørende at Albania fikk beholde de storalbanske områdene etter krigen. De allierte kunne ikke garantere dette, mens tyskerne, som avløste italierne som okkupasjonsmakt høsten 1943, uttrykte seg positive. Nasjonal front begynte derfor å samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten, og anså den kommunistiske motstandsstyrken som medløpere for Jugoslavia. Dette medførte at kommunistene kunne ta kontrollen over motstandsbevegelsen samme høst.[2][3][4]

Mehdi Frashëri (fetter av Mit’hat Frashëri), Rexhep Mitrovica, Fiqri Dine og Ibrahim Biçakçiu fra Nasjonal front var Albanias statsministre under den tyske okkupasjonen mellom oktober 1943 og november 1944. Nasjonal front gikk gradvis i oppløsning, til dels fordi Frashëri og Këlcyra måtte lede den fra utlandet. Deler av bevegelsen deltok i kamp mot kommunistene på den tyske okkupasjonsmaktens side, noen i SS-divisjonen «Skanderbeg». I oktober 1944 erklærte en komité ledet av kommunisten Enver Hoxha seg som Albanias lovlige regjering, og den kommunistiske motstandsbevegelsen kunne ta makten i landet i november samme år.[2][3]

I august 1945 ble den kommunistiske motstandsbevegelsen omdannet til Den demokratiske front, som ble eneste tillatte parti.[5] I 1944/1945 ble mange tyske kollaboratører fra Nasjonal front rettsforfulgt og henrettet av kommunistene. Andre greide å flykte til Østerrike, USA, Australia, Sveits eller Sør-Amerika.

ReferanserRediger

  1. ^ Vickers, Miranda (2014). The Albanians. A Modern History (engelsk) (2 utg.). London: I.B. Tauris. s. 149. ISBN 1-78076-695-5. 
  2. ^ a b Seim, Jardar (1994). Øst-Europas historie (norsk). Oslo: Aschehoug. s. 332–336. ISBN 82-03-17169-9. 
  3. ^ a b O'Donnell, James S. (1999). A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha (engelsk). New York: Columbia University Press. s. 9–12. ISBN 0-88033-415-0. 
  4. ^ Jacques, Edwin E. (1995). The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present (engelsk) (2 utg.). Jefferson: McFarland. s. 421–423. ISBN 0-7864-4238-7. 
  5. ^ Jacques, Edwin E. (1995). The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present (engelsk) (2 utg.). Jefferson: McFarland. s. 433. ISBN 0-7864-4238-7.