|

Tre tåpelige karnevalsnarrer som leker med narreseptrene iført overdreven middelaldermote og narrekapper med kyllingkam, eselører og bjeller. Den ene bæsjer i munnen på narrehodet på staven sin. Kobberstikk fra 1642 etter Pieter Bruegel den eldre (1525-1569).

Narresepter, -stav, -klubbe eller -kølle er en septerliknende stav eller klubbe som ble båret som et parodisk herskersymbol av narrer i middelalderen, renessansen og barokken og som hadde et miniatyrhode av en narr i den ene enden.

Historikk

rediger

Stav med uskåret hode eller figur, ofte med samme kledsel som bæreren selv, pluss bjeller og andre effekter, tilhørte narrens attributter. Miniatyrnarren kunne ha samme rolle som moderne buktalerdokker. En variant av narresepter var for øvrig slåpinnen, på engelsk kalt slapstick, som fortsatt brukes av Harlekin i gammeldags commedia dell'arte og av Kasperl og Punch i tradisjonelt komisk tysk og engelsk figurteater.

Narresepter kan også kalles marott, et ord som opprinnelig er fransk. Det ble først brukt om en liten helgenfigur av Maria på 1400-tallet, men ble siden betegnelse for stavdokker generelt, og særlig narreseptre. Marott brukes også om narrekapper og i utvidet betydning om «narraktige påfunn». På norsk benyttes ordet dessuten mer spesielt om en type figurteaterdokke med hodet på en stav og tøykropp der dokkespilleren bruker hendene sine som hendene til dokka. Narresepter kalles også marotte på fransk, tysk og engelsk. På engelsk kan staven dessuten kalles bauble, et ord som i tillegg kan bety «juggel» og annet.

Narreklubbemorkel (Neolecta vitellina), en liten sopp, har fått navnet sitt fordi formen kan minne om en gammeldags narreklubbe med hode. Dunkjevle (Typha latifolia L.) har på dansk blitt kalt narrekølle og annet.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata