Napolitansk-kalabresisk språk
Napolitansk-kalabresisk er et romansk språk som blir talt i og rundt Napoli, i Campania og i store deler av Sør-Italia av om lag 7,5 millioner mennesker.
Utbredelse rediger
Det er anerkjent som et offisielt språk i Campania den 14 .oktober 2008. I selve Campania har cirka 5,7 millioner mennesker napolitansk som morsmål, grovt beregnet tales og forstås napolitansk av cirka 1/3 av befolkningen i Italia, dels på grunn av den massive migrasjon som har pågått i årtier fra Campania til nordlige deler av Italia og dels for at det i Sør-Italia finnes svært nært beslektede varianter av dette språk som apulisk, kalabrisk (i nordre Calabria; i sørlige Calabria tales en variant av siciliansk) og lukansk. Mange utvandrere til USA, Sydamerika og Australia taler napolitansk.
Historie rediger
Napolitansk stammer fra det oskiske latinet til forskjell fra italiensk som er et meget yngre språk som har sine røtter i toskansk, som i sin tur stammer fra det faliskiske latinet. Det oskiske latinet ble talt i romertiden i de sørlige deler av den italienske halvøy og var en variant av latin med sterke influenser fra det oskiske språk.
De første skriftene av en arkaisk napolitansk er daterte til 960-963 e.Kr. og kalles Placiti Cassinesi og er vitnemål fra munker som levde rundt Capua. Embryoet til den moderne italiensk oppkom først 300 år senere, først med Dante Alighieri og siden med Francesco Petrarca. Av politiske grunner har napolitansk og dessuten andre italiske minoritetsspråk alltid blitt betraktet som dialekter av italiensk. Napolitansk er dessuten blitt med urette betraktet som en fattig avart av italiensk. Napolitansk har en stor litterær historie i form av sangtekster, poesi, romaner og teaterstykker som strekker seg fra middelalderen og fremover. Verdt å nevnes er Giambattista Basile, Eduardo De Filippo, Salvatore di Giacomo og Totò (Antonio De Curtis).
Den italienske komponosten og sangsamleren Teodoro Cottrau nedtegnet og oversatte den såkalte Luciasangen fra napolitansk.
Fader Vår på flere språk rediger
| Napolitansk (Campania) | Kalabrisk (Nordre Calabria) | Sicilianska (Sørlige Kalabria) | Sicilianska (Sicilia) | Italiensk | Latin |
|---|---|---|---|---|---|
| Pate nuoste ca staje 'ncielo, | Patre nuorru chi sta ntru cielu, | Patri nostru chi' sini nt'o celu, | Nunnu nostru, ca inta lu celu siti | Padre Nostro, che sei nei cieli, | Pater noster, qui es in caelis |
| santificammo 'o nomme tuojo | chi sia santificatu u nume tuoio, | m'esti santificatu u nomi toi, | mu santificatu esti lu nomu vostru: | sia santificato il tuo nome. | sanctificetur nomen tuum: |
| faje vení 'o regno tuojo, | venisse u riegnu tuoio, | Mù veni u rregnu toi, | Mu veni lu regnu vostru. | Venga il tuo regno, | Adveniat regnum tuum. |
| sempe c' 'a vuluntà toja, | se facisse a vuluntà tuoia, | ù si facissi a voluntà | Mu si faci la vuluntati vostra | sia fatta la tua volontà, | Fiat voluntas tua |
| accussí 'ncielo e 'nterra. | sia nto cielu ca nterra. | com'esti nt'o celu, u stessa sup'a terra. | comu esti inta lu celu, accussì incapu la terra | come in cielo, così in terra. | sicut in caelo et in terra |
| Fance avé 'o ppane tutt' 'e juorne | Ranne oje u pane nuorro e tutti i juorni, | Dùnandi ped oji u pani nostru e tutti i jorna | Dunàtini ogghi lu nostru panuzzu. | Dacci oggi il nostro pane quotidiano, | Panem nostrum quotidianum da nobis hodie. |
| lièvace 'e dièbbete | perdunacce i rebita nuorri, | e' perdùnandi i debiti, | E pirdunàtini li nostri dèbbiti, | e rimetti a noi i nostri debiti, | Et dimitte nobis debita nostra, |
| comme nuje 'e llevamme a ll'ate, | cumu nue perdunammu i rebituri nuorri. | comu nù nc'i perdunamu ad i debituri nostri. | comu nuautri li pirdunamu a li nostri dibbitura. | come noi li rimettiamo ai nostri debitori. | sicut et nos dimittimus debitoribus nostris. |
| nun 'nce fa spantecà, | Un ce mannare ntra tentazione, | Non nci dassari nt'a tentazioni, | E nun lassàtini cascari inta la tintazziuni; | E non ci indurre in tentazione, | Et ne nos inducas in temptationem; |
| e llievace 'o mmale 'a tuorno. | ma liberacce e ru male. | ma liberandi d'o mali | ma scanzàtini di lu mali. | ma liberaci dal male. | sed libera nos a malo. |
| Ammèn. | Ammèn. | Ammèn. | Ammèn. | Amen. | Amen. |
Sammenligning av en sang på napolitansk og lukansk rediger
Under vises to versjoner av samme sang, den ene på napolitansk og den andre på lukansk.
| Brigante se more (napolitansa) | Canzone popolare lucana (lukansk) |
|---|---|
| Avimmo pusato chitarre e tammuro
pecchè sta musica s'addà cagnà simme brigante e facimme paura e c'a scuppetta vulimme cantà. E mò cantamme sta nova canzona tutta la gente se l'adda 'mparà nun ce ne fotte do rre burbone 'a terra è 'a nosta e nun s'adda tuccà. Tutt' e paise da baselecata se sò scetate e vonno luttà pure 'a calabria s'è arrevotata e stu nemico facimme tremmà. Femmene belle ca' date 'o core si 'o brigante vulite salvà nun 'o cercate scurdateve 'o nomme chi ce fa 'a guerra nun tene pietà. Chi ha visto 'o lupo e s'è mmiso appaura nun sape buono qual è 'a verità 'o vero lupo ca magna 'e criature è 'o piemuntese c'avimma caccià. Ommo se nasce brigante se more ma fino all'ultemo avimma sparà e si murimme menate nu sciore è na jastemma chesta libertà. |
Ammo pusate chitarra e tammorre Pecché sta musica s'adda cagnà Simmo briganti e facimmo paura E ca scuppetta vulimmo cantà. E mo cantammo sta nova canzone Tutta la gente se l'adda 'mparà Nuje cumbattimmo pu rre Burbone A terra è nostra e non s'adda tuccà Tutt'e paise da Basilicata Se so scetate e vonno luttà Pur'a Calabria mò s'è arruvutata E stu nemico 'u facimm tremmà Femmeni belle ca date lu core Cullu brigante vulite parlà Nun 'u cercate scurdatevo 'u nomme Chi ve fa 'a guerra nun tene pietà Chi ha visto 'u lupu e s'è miso paura Nun sape bune qual è 'a verità Ma 'u veru lupu ca magna i ccriaturi È u piemuntise c'avimma caccià Ommo se nasce brigante se more E fino all'utemo avimma sparà E si murimm pe' na delusione È na bestemmia pe' sta libertà. |