Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte
Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte (hadde mange navn, men er vanligvis kjent som Prins Napoléon; født 9. september 1822 i Triest (Trieste) i Østerrike, død 17. mars 1891 i Roma) var den andre sønnen til Jérôme Bonaparte, som var konge av Westfalen, og hans kone Catherine, prinsesse av Württemberg.
| Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 9. sep. 1822[1][2][3][4] Trieste[5] | ||
| Død | 17. mars 1891[6][7][8] (68 år) Roma[9] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie-Clotilde de Savoie (1859–)[10] | ||
| Partner(e) | Comtesse de Loynes Anne Deslions[11] | ||
| Far | Jérôme Bonaparte | ||
| Mor | Katharina av Württemberg | ||
| Søsken | Mathilde Bonaparte Jérôme Napoléon Charles Bonaparte | ||
| Barn | Marie-Laetitia Bonaparte Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte Louis Bonaparte[12] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Superga-basilikaen | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen (1853–)[13] Medaglia d'oro al valor militare Serafimerordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han var brorsønn til Napoleon Bonaparte og dermed fetter til keiser Napoleon 3.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerNapoléon Joseph Charles Paul Bonaparte fikk av moren kjælenavnet «Plon-plon». Senere ble dette brukt spottende om ham. I årene 1837-40 var han offiser i württembergisk tjeneste.
Politisk virke i Frankrike
redigerHan ble raskt populær i deler av den franske befolkningen ved å spille på sine familiebånd til Napoleon I. Etter den franske revolusjonen i 1848 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for Korsika.
Da hans fetter ble president i 1848, ble Napoleon utnevnt til minister og diplomat til Spania. Han ble senere utnevnt til general for en avdeling under Krimkrigen. Etterpå var han guvernør i Algerie og korpssjef i den franske hæren som var utstasjonert i Italia på 1850-tallet.
I 1856 stod han i spissen for en fransk ekspedisjon til Nord-Norge, Island og Grønland.[14]
Etter at keiser Napoleon III ble styrtet, ble prins Napoleon utvist fra Frankrike, men fikk vende tilbake i 1873. Tre år etter ble han innvalgt i deputerkammeret, der han innledet en hetskampanje mot de konservative og klerikale partier.
Etter arveprinsen Louis Napoleon Bonaparte, Napoleon IVs død i 1879, proklamerte han seg som tronpretendent. Men han ble ikke godtatt av de konservative bonapartistene som foretrakk hans sønn, Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte.
Han ble utvist i 1886 og var deretter bosatt i Sveits. Hans barn var:
- Victor (1862–1926)
- Napoleon Louis (1864–1932; russisk generalløytnant)
- Letizia (1866–1922; gift med hertugen av Aosta)
Det finnes ingen gjenværende legitime etterkommere i mannlig linje fra andre av Napoleons brødre enn fra denne sønnen. Det er imidlertid en betydelig antall illegitime etterkommere av Napoleon I.[15]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Rogio person-ID p=napoleon;n=bonaparte;oc=4, oppført som Napoléon Bonaparte[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte, Comte de Moncalieri, The Peerage person ID p2665.htm#i26642, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Prince Napoléon Bonaparte, SNAC Ark-ID w6gq8qbm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sycomore, oppført som Napoléon, Jérôme Bonaparte, Sycomore-ID 8320, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14539256j, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ senat.fr, senat.fr-ID senateur-2nd-empire/bonaparte_joseph_charles_paul_napoleon0261e2[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p2665.htm#i26642, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ : Prins Napoleons norgesreise i 1856, 24. juli 2019
- ^ Etterkommere av Napoleon Bonaparte
Litteratur
rediger- Hugh Montgomery-Massingberd (utg.): Burke’s Royal Families of the World. Volume 1: Europe & Latin America. Burke’s Peerage Ltd., London 1977, ISBN 0-85011-029-7, s. 108.
- Jiří Louda, Michael MacLagan: Lines of Succession. Heraldry of the Royal Families of Europe. Little, Brown and Company, London 1999, ISBN 0-316-84820-4, Tafel 72.