Nairobisk sauesyke
Nairobisk sauesyke er en virussykdom som smitter sau og geit via flått.
Årsak og smittevei rediger
Skyldes Nairobisk sauesykevirus, et virus i slekten Nairovirus som er å finne i familien Bunyaviridae. Viruset er nært beslektet med Ganjam viruset som angriper geiter i India.[1] Dette viruset er igjen i beslektet med Dugbe viruset som angriper storfe i Vest-Afrika. Slekten Nairovirus ble foreslått som en egen slekt for disse virusene.[2]
Viruset spres via flåttbitt. Hovedsakelig via brunflåtten Rhipicephalus appendiculatus. Viruset kan holde til i denne verten og spre seg videre fra den i opptil to år etter at flåtten er smittet. Flåttartene R. pulchellus i Somalia og Amblyomma variegatum i Kenya kan også spre smitten. Viruset smitter ikke gjennom kontakt med andre dyr.
Forekomst rediger
Nairobisk sauesyke opptrer hovedsakelig i øst-Afrika Den rapporteres oftest i Kenya, i Kikuyu området mellom Nairobi og Mount Kenya, så vel som Uganda, Tanzania og Somalia.[3] samt i Harariregionen i Etiopia.[4] En lignende sykdom, kalt Kisenyi sauesyke finnes i Republikken Kongo.[5] Blant husdyr kan bare sau og geit smittes,[6] men man mistenker at den afrikanske rottearten Arvicathus abysinicus nubilans kan fungere som et reservoar for smitten ute i naturen.[7]
Tidlige studier viste at sau og geit i områder der viruset var utbredt hadde stor grad av immunitet, mens utbrudd oppsto når nye dyr ble fraktet inn i dette området.[6] Senere studier[8] fant at sykdommen hovedsakelig var knyttet til handelen med buskap nær Kenyas større byer. Sporadiske utbrudd i tidligere sykdomsfrie områder kom typisk etter større regnskyll og oppblomstring av flåtten.
Symptom rediger
Inkubasjonstiden er fra 4 til 15 dager. Sykdommen vil så starte med en feber rundt 40-41°C, et lavt antall hvite blodlegemer (såkalt leukopenia) og nedtrykthet. Dette etterfølges av diaré og fall i kroppstemperaturen. Senere i sykdomsforløpet kan diaréen inneholde blod og slim. Andre symptom er snørr med puss og blod, Konjunktivitt, hyperventilering og manglende matlyst. Hovne lymfeknuter kan også merkes. Det er vanlig at gravide søyer kaster lammet (aborterer).
I milde tilfeller vil man se at dyret er svakt, har dårlig matlyst og tegn til diaré. Hyperakutte infeksjoner karakteriseres med brå feber fulgt av temperaturfall og dødelig kollaps. I slike tilfeller kan døden inntreffe så tidlig som 12 timer etter at feberen starter. Ved en obduksjon vil man kunne se visse tegn, såsom en forstørret milt og blodutredninger i flere organ. Slike symptomer vil man også kunne se hos det aborterte fosteret.[9] Dødeligheten hos Merino sau er rundt 40% mens Masai sau har mye høyere dødelighet.[9]
Isolering av viruset rediger
Når dyret har feber er heparinisert blod den beste kilden til viruset. Senere vil milten og de mesenteriske lymfeknutene vere de beste kildene til virus.[9]
Behandling og forebygging rediger
Det finnes ingen bestemt medisin mot nairobisk sauesyke, men symptombehandling og generelt godt stell kan redusere dødeligheten. Dyrene kan beskyttes mot flåtten ved å dynkes eller sprayes ukentlig med en acarisid, det vil si et middel mot flått. Streng karantene er ikke nødvendig da sykdommen ikke smitter ved kontakt, men utsatte dyr som ikke har immunitet bør ikke flyttes inn i virusets utbredelsesområde. Dyr som har hatt sykdommen får livslang immunitet. Det er også antydet at lam og geitekillinger beskyttes gjennom antistoffer i melken inntil de opparbeider immunitet gjennom infeksjon.[10] Svekkede virus kan brukes som en vaksine, men anbefales generelt ikke, fordi vaksinens virkning og bieffekter varierer mellom sauerasene.
Smitte hos mennesker rediger
Man har funnet antistoffer mot viruset i menneskeblod, men det er ikke kjent om disse antistoffene faktisk skyldtes nairobisk sauesyke viruset.[9] Man har ett dokumentert eksempel fra Uganda på at en person ble smittet og utviklet forbigående influensalignende symptomer.[11]
Differensialdiagnose rediger
Symptomene på nairobisk sauesyke kan forveksles med blant annet følgende sykdommer: koksidiose, Riftdal feber som skyldes et virus som spres via moskitomygg i Afrika, anthrax, flåttsykdommen Heartwater og Peste des Petits Ruminants en smittsom virussykdom som spesielt angriper geit, i Afrika, Midtøsten og India
Referanser rediger
- ^ Davies, F. G., Casals, J., Jesset, D.M., and Ochieng, P. 1978. The serological relationships of Nairobi sheep disease virus. J. Comp. Path., 88:519.
- ^ Porterfield, J.S., and Della-Porta, A.J. 1981. Bunyaviridae: Infections and Diagnosis. In Comparative Diagnosis of Viral Diseases IV. New York:Acad. Press.. Chap 10. pp.479.
- ^ Bugyaki, L. 1957. "Kisenyi sheep disease"—A viral infection transmitted by arthropoda(summary). Bull. Epiz. Dis. Afr., 5:467.
- ^ Faktaark fra center for food security and public health, Iowa University
- ^ Daubney, R., Hudson, J.R. 1934. Nairobi sheep disease: Natural and experimental transmission by ticks other than Rhipicephalus appendiculatus. Parasit., 26:496.
- ^ a b Montgomery, R.E. 1917. On a tick-borne gastroenteritis of sheep and goats occurring in British East Africa. J. Comp. Path., 30:28
- ^ Davies, F.G. 1978. A survey of Nairobi sheep disease antibody in sheep and goats, wild ruminants and rodents within Kenya. J. Hyg. Camb., 81:251.
- ^ Davies, F.G. 1978. Nairobi sheep disease Kenya. The isolation of virus from sheep and goats, ticks, and possible maintenance hosts. J. Hyg. Camb., 81:259.
- ^ a b c d Foreign Animal Diseases, the gray book, 1998 (sixth edition) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mars 2008. Besøkt 12. mars 2008.
- ^ Howarth, J.A., and Terpstra, C. 1965. The propagation of Nairobi sheep virus in goat testes, goat kidneys and hamster kidneys. J. Comp. Path., 75:437.
- ^ Kirya, G.B., Tukei, P.M., Lule, M., and Mujomba, E. Nairobi Sheep Disease in man. East Africa Virus Research Institute, Rep., 284.