Näkki

Näkki er i finsk folketro en nøkk, det vil en vette eller elementærånd som knyttes til vann. Han er særlig kjent for å kunne trekke små barn ned i dypet hvis de lener seg over rekkverk på bruer og brygger eller bøyer seg ut for å se speilbildet sitt eller ta på vannet. Näkki er således et klassisk eksempel på en figur som de voksne har brukt for å hindre drukningsulykker ved å skremme barn vekk fra farlig lek ved vann.

En gammel, finsk alterduk dekorert med en havmann som kan tolkes som Näkki eller på svensk Näcken. Duken er fra en kirke i Ijo ved Bottenvikens østre kyst,

Den russiske eventyrtegneren og illustratøren Ivan Bilibins framstilling av Vodjanoj (Водяной), en vannvette eller elementærånd i slavisk mytologi, som har påvirket forestillingene om den finske Näkki. Tegning fra 1934.

Bakgrunn og forestillinger

Näkki har lånt navn og trekk fra skandinaviske nøkker, som i tysk og nordeuropeisk folketro opptrer i ulike varianter under beslektede navn: Nøkken, Näcken, Näkki, Nixy, Nixe, Nixie og Nokk. Den finske Näkki er også i nær slekt med vodjanoj i russisk og slavisk mytologi. Näkki kan på finsk også kalles vetehinen eller vesihiisi etter den baltiske Hiisi, en fe eller vokterånd som passer på vann og sjøer.

Historiene og forestillingene om Näkki varierer, men minner mye om historiene om Nøkken. De forteller at han holder til i grumsete vann, i brønner eller under brygger og bruer. Det sies også at han bor i et slott under vann, dit han kommer ved å dykke i Finlands mange bunnløse sjøer, og kan komme opp på land i skumringa. I noen beskrivelser er skikkelsen svært vakker forfra men hårete og heslig bakfra. I andre er Näkki en stygg «fiskemann» som kan omskape seg til en vakker, vellystig kvinne med tre bryst, en sølvskimrende fisk, en hest eller en hund.

Näkki kalles näkk på estisk.

Se også

• Nøkk, vannvetter i nordisk folketro
• Hiisi, vannvette i baltisk folketro
• Vodjanoj, vannvetter i slavisk mytologi