Mysing

Å myse er vil si at man ser på noe med delvis lukkede øyne. Dette kan sammenlignes med å redusere blenderåpningen på en irisblender. Mysing demper lysmengden inn til øyet slik at omgivelsene ser mørkere ut, og gir bedre dybdeskarphet på bekostning av mindre lys. Mysing kan brukes for å se i ukomfortabellt skarpt lys, eller av nær- og langsynte for å se skarpt (så lenge det er nok lys).

En mann som myser på en solrik dag.

Som refleks

Mysing er en vanlig ufrivillig refleks for å unngå smerte eller ubehag i øynene under tilpasning til en plutselig endring i belysning, som for eksempel når man går fra et mørkt rom til utendørs på en solrik dag, spesielt blant personer med lys øyenfarge.

Pupillreaksjonen (lysrefleksen) tar omtrent fem minutter hos personer med friske øyne, og mysing og smerter utover dette kan være et tegn på lysskyhet (fotofobi).

Helseeffekter

Den eneste skaden som kan oppstå ved mysing er forbigående hodepine på grunn av langvarige muskelsammentrekninger i ansiktet.

Enkelte tror at utbredt mysing kan forverre synet permanent, men ifølge oftalmologiprofessor Robert MacLaren ved Universitetet i Oxford er dette bare en myte.

Nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner

Mysing gjøres ofte av mennesker som lider av brytningsfeil i øyet (nærsynthet, langsynthet eller skjeve hornhinner) når de ikke bruker briller. Mysingen endrer da formen til øyet slik at det midlertidig blir rundere, hvilket gjør det lettere for lyset å nå fovea på en korrekt måte.

Mysing reduserer også mengden lys som kommer inn i øyet med stor vinkel og som ellers må fokuseres med observatørens uperfekte linse og hornhinne.

Rasterbriller (engelsk pinhole glasses) som sterkt begrenser mengden av lys som kommer inn i hornhinnen har samme virkning som skjeling.

Se også

• Lysømfintlighet