Graden av ametropi, refraksjonsfeil eller brytningsfeil har stor betydning for kvaliteten på synsevnen, både for normaltseende og for synshemmede. Måling av brytningsfeil forteller oss hvor sterke briller eller kontaktlinser vi behøver for å kunne se optimalt. Måling og korrigering av brytningsfeil er dessuten obligatorisk når man skal måle visus. Det er først når alle brytningsfeil er korrigert og visus fremdeles er dårlig, at man kan snakke om en reell synshemning.

I øyet er det et optisk system bestående av hornhinnen, øyelinsen og glasslegemet. Dette systemet skal bryte lysstrålene og samle disse i et skarpt punkt på netthinnen. I hviletilstand fungere disse tre delene som en sterk plusslinse, normalt tilsvarende ca. + 60 dioptrier. Barn og unge har i tillegg evnen til å øke brytekraften til ca. + 70 dioptrier. Denne evnen avtar med alderen og ved 60–årsalderen eller 70-årsalderen er den så å si borte.

Vi skiller mellom tre typer brytningsfeil:
Nærsynthet (myopi): det optiske systemet er for sterkt. Lyset samles i et punkt foran netthinnen. Korrigeres med en minuslinse. Skarpt bilde oppnås også ved å føre objektet nærmere øynene.
Langsynthet (hypermetropi): det optiske systemet er for svakt. Lyset samles i et punkt bak netthinnen. Korrigeres med en plusslinse. I og med at øynene har evne til å øke brytekraften i det optiske systemet, kan langsynthet langt på vei kompenseres uten bruk av briller. Dette vil imidlertid være slitsomt for øynene og det kan samtidig bli vanskelig å se skarpt på nært hold.
Skjeve hornhinner (Astigmatisme): skjevheter i det optiske systemet forhindrer lyset i å samles i et skarpt punkt. Korrigeres med en sylinderlinse.

Synshemning/svaksynthet kun på grunn av brytningsfeil forekommer sjelden. Et unntak er uttalt nærsynthet (excessiv myopi), en patologisk tilstand hvor øyeeplet vokser seg så stort at netthinnen og synet skades.