Myntverket i Rethwisch

Myntverket i Rethwisch var et myntverk i Rethwisch (i dagens Kreis Stormarn i Schleswig-Holstein) på 1700-tallet eid av en sideslekt av hertugene av Holstein.

Myntverket lå i det tidligere residensslottet til Rethwisch-sidelinjen av hertugene av Schleswig-Holstein-Plön. Denne slektslinjen døde ut i 1729 med byggherrens sønn og slottet ble overtatt av hovedlinjen av slekten. Allerede på denne tiden ble slottet brukt til myntpreging.[1] Under Syvårskrigen ble det preget mynter til krigsfinansiering. Etter at også Plön-linjen døde ut ble slottet overtatt av den danske kongen. Store deler av inventaret ble solgt i 1771–72.[2] En kort periode 1769–1770 ble slottet brukt som filial av Den Kgl. Mønt i København.[3] Myntverket i Altona, som betjente hertugdømmene Schleswig og Holstein samt Danmark-Norge var da ikke ferdigstilt. Ettersom den danske kongen hadde innkjøpt en større mengde sølv i Hamburg, ble myntproduksjon satt i gang i nærliggende Rethwisch.[4] Myntmester var da Hans Schierven Knoph. I 1770- og 1780-årene ble slottet og myntverket revet.

Under Syvårskrigen rediger

Ved utbruddet av Syvårskrigen tilhørte slottet hertug Friedrich Karl av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön. På den ene siden stod Preussen og dets allierte (Huset Hannover i England), på den andre siden Sachsen og Østerrike.

Myntverket ble under krigen brukt til fremstilling av mynt til krigsfinansiering som skulle gi produsentene en illegitim seigniorage.[5] Dels profitterte private interesser i Hamburg og Berlin og dels den prøyssiske stat på denne aktiviteten. Mot slutten av krigen var Heinrich Carl von Schimmelmann involvert i foretagendet. Han var tidlig i 1761 prøyssisk hærleverandør og edelmetall og -mynthandler i Hamburg. Han arbeidet for å bryte monopolet til bankhuset Ephraim und Itzig i Berlin på myntpreging for Preussen.

Virksomheten i Retwisch ble formelt drevet av en ansatt i bank- og handelshuset Seyler & Tillemann i Hamburg, som var Schimmelmanns forretningspartnere. Myntverket kjøpte blant annet tillatelse av fyrsten av Anhalt-Zerbst til å benytte Anhalt-Zerbsts myntstempel. Ukentlig ble fire transporter med mynt sendt via Hamburg til Mellom-Tyskland. Bare fra 12. januar til 19. februar 1761 leverte Seyler og Tillemann mynter pålydende 187 000 daler.[6] Da myntverket ble overtatt av danskekongen, betalte Ephraim kongen 250 000 daler for å stenge myntverket.[7]

1761–62 var Georg Anton Schröder myntmester i Rethwisch.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Bad Oldesloe DB 24 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Aus den Findbüchern». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 3. januar 2014. 
  3. ^ Rethwisch
  4. ^ Flensborg, Peter: Chr. VII's Rethwisch specier
  5. ^ Schneider, Konrad (1985): «Untersuchungen zur Edelmetallverhüttung und Probierkunst in Hamburg» i: Zeitschrift des Vereins für Hamburgische Geschichte 71, s. 1-44.
  6. ^ Schneider, Konrad (1983): «Zum Geldhandel in Hamburg zur Zeit des Siebenjährigen Krieges» i: Zeitschrift des Vereins für Hamburgische Geschichte 69, s. 62-82
  7. ^ Krüger, Rolf-Herbert (1989): Das Ephraim-Palais in Berlin - Ein Beitrag zur preußischen Kulturgeschichte. Berlin: Verlag für Bauwesen, s. 17 (dort belegt mit I. Mittenzwei (1980) Friedrich II. von Preußen. Berlin, s. 309)
  8. ^ Forrer, Leonard (1904): Biographical dictionary of medallists: coin, gem, and sealengravers, mint-masters, &c., ancient and modern, with references to their works B.C. 500-A.D. 1900. London: Spink & Son.