Moritz Brosig

tysk komponist

Moritz Brosig (født 15. oktober 1815 i Fuchswinkel ved Patschkau i Oberschlesien, død 24. januar 1887 i Breslau) var en tysk komponist og organist, en ledende skikkelse innen den såkalte Breslauer Schule.

Moritz Brosig
Født15. okt. 1815[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lisie Kąty, Opole Voivodeship
Død24. jan. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Wrocław[5]
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tyske keiserrike

Den katolske domkirke i Breslau/Wroclaw

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Brosig var yngste sønn av en riddergodsbesitter i Fuchswinkel ved Neisse.[trenger referanse] Da han var tre år gammel. døde faren, og da flyttet familien til Breslau. Her vokste han opp.

Han gikk på det katolske Matthias-Gymnasium til prima. Deretter var han tre måndeder ved det katolskle lærerseminar, men hans svake helsemessige konstitusjon gjorde at han måtte slutte.[trenger referanse] Deretter bestemte han seg for å bli kirkemusiker. Han ble elev under domorganisten og den kongelige musikkdirektør ved instituttet for kirkemusikk ved Universitetet i Breslau Franz Wolf.

Musiker: organist, komponist rediger

Brosig ble i 1838 ved St. Adalbert.[klargjør] Flere ganger trådte han inn for sin lærer ved domorgelet.

Denne døde døde i 1843, og da ble Brosik hans etterfølger som domkirkeorganist. Brosig ble berømt for sitt orgelspill og sin improvisasjonskunst, selv om han aldri holdt noen konserter utenfor domkirken i Breslau.[trenger referanse] I 1853 søkte han om å overta stillingen som domkapellmester etter den avdøde Bernhard Hahn, og i konkurranse mot Peter Cornelius og B. Hahn d. J. fikk han stillingen.

Han var også privatdosent i musikk ved universitetet der og andre direktør ved instituttet for katolsk kirkemusikk i samme by. Blant hans studenter var Adolf Cebrian, Salomon Jadassohn, Anna Benfey og Hermann Scholtz.

Han var æresmedlem av Ceciliaakademiet i Roma.

Verker rediger

  • Ueber die alten Kirchen-Compositionen des 16. und 17. Jahrhunderts und ihre Wiedereinführung beim Katholischen Gottesdienste. Leipzig: F. E. C. Leuckart, 1880.
  • Handbuch der Harmonielehre und Modulation. 6. Aufl., neu bearb. und mit Beitr. vers. von Carl Thiel. Leipzig: Leuckart, 1912.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 82923[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Brosig,_Moritz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Lothar Hoffmann-Erbrecht (1986). Musikgeschichte Schlesiens. Dülmen: Laumann. 
  • Lothar Hoffmann-Erbrecht (Hrsg.) (2001). Schlesischens Musiklexikon. Augsburg: Weißner. , S. 95f
  • Alois Schirdewahn: Domkapellmeister Professor Dr. Moritz Brosig. (Züge aus seinem und seiner Eltern Leben) (= Zur schlesischen Kirchengeschichte. Bd. 18, ZDB 1171613-7). Verlag der Neisser Zeitung, Neisse 1936.
  • Rudolf Walter (d. i.: Rudolf Walter Kischke): Moritz Brosig. (1815-1887). Domkapellmeister in Breslau (= Schriften der Stiftung Haus Oberschlesien. Bd. 3). Laumann, Dülmen 1988, ISBN 3-87466-112-1 (mit Werkverzeichnis).

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger