Monisme

filosofisk ide om at alt kan reduseres til ett prinsipp
(Omdirigert fra «Monist»)

Monismen er det filosofiske eller metafysiske standpunkt at alle verdens prosesser og fenomener kan tilbakeføres til ett grunnprinsipp. Monismen inntar dermed en kontrær posisjon til både dualismen og pluralismen, som utgår fra to eller flere grunnprinsipper.

Innen denne filosofiretningen kan man grovt skille mellom tre varianter:

  1. Materialisme (materialistisk monisme) eller fysikalisme: Alt er materie, og bare fysiske eller materielle objekter og avledede virkninger er reelle. Blant dens tidlige forkjempere i europeisk nytid var Thomas Hobbes (1588–1679) og Julien Offray de La Mettrie (1707–1751). Mange sterkt ateistiske tenkere, som Ernst Haeckel (1834–1919), så den materialistiske monismen som basis for sin grunnleggende religionskritikk.
  2. Idealisme (idealistisk monisme): Alt er ånd, og kun åndelige prosesser er reelle. Noen ganger blir Baruch de Spinoza (1632–1677) ansett som eksponent for denne formen for monisme, skjønt andre mener han heller mot nøytral monisme.
  3. Nøytral monisme: Alt, både ånd og materie, kan tilbakeføres til et tredje og uavhengig prinsipp som verken er ånd eller materie.

Kjente tilhengere er blant annet Bertrand Russell (1872–1970) og Ernst Mach (1838–1916). I tillegg kan man for eksempel nevne Gustav Theodor Fechner (1801–1887) og William James (1842–1910).

Innen religionene står monistiske lærer gjerne nær panteismen eller panenteismen, som anser det guddommelige som immanent i alle aspekter av virkeligheten. Det finnes også metafysisk monisme uten gudsbegrep, særlig innen hinduisme og buddhisme.

Litteratur rediger

  • Arthur Drews: Der Monismus dargestellt in Beiträgen seiner Stellvertreter. 2 bd. Jena 1908.
  • John Heil: Philosophy of mind. A contemporary introduction. London / New York: Routledge 1998.
  • Franz von Kutschera: Die Wege des Idealismus. Paderborn: mentis 2006, ISBN 978-3-89785-536-6.
  • Arnher E. Lenz, Volker Mueller: Darwin, Haeckel und die Folgen. Monismus in Vergangenheit und Gegenwart. Neustadt am Rübenberge 2006, ISBN 3-933037-56-5. Med bidrag fra Franz Wuketits (Haeckel, Darwin und der Darwinismus), Volker Mueller (Philosophischer Monismus und Naturwissenschaften), Jan Bretschneider (Monimus und die Welträtsel), Rudolf Bährmann (Haeckels Ökologie-Begriff), Eckhart Pilick (Zwischen Theorie und Glauben – Disparate Tendenzen im Monismus), Heiko Weber & Olaf Breidbach (Der DMB 1906 bis 1933), Bernhard Ahlbrecht (Die monistischen Sonntagspredigten von Wilhelm Ostwald), Lars Jentsch (Evolution der Religion?), Arnher E. Lenz (Der Deutsche Monistenbund nach 1945) m.fl.
  • Ph. Clayton, A. Peacocke [red.]: In Whom We Live and Move and Have Our Being. Panentheistic Reflections on God’s Presence in a Scientific World. Eerdman Publishing, Cambridge 2004, ISBN 978-0-8028-0978-0
  • Christoph Wand: Zeit und Alleinheit. Ein spekulativer Entwurf zur Vermittlung von Theologie und Physik im Anschluss an die Analyse von Zeit bei Carl Friedrich von Weizsäcker. LIT-Verlag, Münster 2007, ISBN 978-3-8258-0899-0
  • Magnus Lerch: All-Einheit und Freiheit. Subjektphilosophische Klärungsversuche in der Monismus-Debatte zwischen Klaus Müller und Magnus Striet. Echter Verlag, Würzburg 2009.
  • Adrian Brücker: Die monistische Naturphilosophie im deutschsprachigen Raum um 1900 und ihre Folgen. Rekonstruktion und kritische Würdigung naturwissenschaftlicher Hegemonialansprüche in Philosophie und Wissenschaft. Wissenschaftlicher Verlag Berlin, Berlin 2011