Moll Flanders

roman

Moll Flanders, eller Skjebnen og vanskjebnen til den berømte Moll Flanders, er en moralsk roman skrevet av Daniel Defoe i 1683.

Moll Flanders
Forsatsbladet til originalutgaven av Moll Flanders fra 1722
Forfatter(e)Daniel Defoe
SpråkEngelsk
SjangerPikaresk roman
Utgitt1722
ForlagWilliam Rufus Chetwood
Moll Flanders

Defoe skrev den etter hans arbeid som journalist og skribent av pamfletter. Ved 1722 hadde Defoe blitt anerkjent som romanforfatter etter suksessen med Robinson Crusoe i 1719. Hans politiske arbeid hadde minsket på denne tiden på grunn av partilederne i begge de rådende partiene Whig og Tory som han hadde vært assosiert med. Robert Walpole var begynt å albue seg fram, og Defoe var aldri helt hjemme blant Walpoles tilhengere. Defoes synspunkter, som lå nær whig-partiet er uansett synlige i fortellingen om Moll Flanders, og romanens fulle tittel gir en antydning til dens innhold:

The Fortunes and Misfortunes of the Famous Moll Flanders, Etc. Who was born in Newgate, and during a life of continu'd Variety for Threescore Years, besides her Childhood, was Twelve Year a Whore, five times a Wife (whereof once to her own brother), Twelve Year a Thief, Eight Year a Transported Felon in Virginia, at last grew Rich, liv'd Honest and died a Penitent. Written from her own Memorandums.
«Den Berømte Moll Flanders Lykke og Ulykke, Etc. Som var født i Newgate og som gjennom et stadig Omvekslende liv i Sekstito År, foruten hennes Barndom, Tolv år som Hore, fem ganger Hustru (hvorav en gang med sin egen bror), Tolv år som Tyv, Åtte år som Deportert Forbryter i Virginia, som til slutt ble Rik, levde Ærlig og dog som Botferdig Synder. Nedskrevet etter hennes egne Antegninger.»

Litterær betydning og kritikk rediger

 
Daniel Defoe, 1706

Defoe hadde stor suksess med sin roman Robinson Crusoe (1719). Som erfaren journalist hadde forfatteren gjort forskning på reiseskildringer. Også i sin framstilling dro han nytte av sin erfaring; stilen er enkel og likefram. I senere tid har en del lovord blitt gitt til romanen om Moll Flanders da Moll Flanders er en langt mer levende figur enn den noe tørre Robinson Crusoe, men noen psykologisk skildrer var ikke Defoe. Hans styrke lå i å skrive de korte, medrivende enkeltepisodene som var troverdige, men den totale fortellingen er utflytende og ikke komponert med en helhet for øye. Hans romaner er skrevet i en jeg-form, noe som gir en direkte og tilsynelatende troverdig deltager til fortellingens gang. Jeg-personens liv og romanens handling består av en statisk psykologi: her forekommer det både lykke og ulykke, skjebne og vanskjebne, Fortunes and Misfortunes, selv om mennesket selv har det moralske ansvar for sine gjerninger. Deres utvikling er derfor moralsk, og ikke psykologisk. Fortellingen om Robinson Crusoe eller Moll Flanders, eller noen av Defoes andre fortellinger er ikke utviklingsromaner i henhold til Goethe, og heller ikke naturalistiske romaner som forklarer utviklingen i henhold til arv og miljø[1]

Fortellingen har blitt kalt både pikaresk og oppbyggelig (moraliserende), og den er egentlig en blanding av begge deler. Det pikareske ligger i at Moll er en person fra underklassen og som beveger seg oppover i samfunnsklassene og viser deres hykleri. Som oppbyggelig fortelling kan den tolkes på minst to måter; på den ene siden kan Molls fortelling blitt sett på som en klassisk tragedie hvor Moll ligger under for hybris ved at hun vil bli en fin dame, noe som ikke var henne forunt, og for å oppnå dette begår hun ekteskapsbrudd, prostituerer seg, forsømmer sine barn og begår dessuten incest. I stedet tvinges hun til bekjennelse, får tilgivelse og etablerer seg i middelklassen hvor hun egentlig hører hjemme.

På den andre siden kan fortellingen ses på som en skildring av en kvinne, hvis forbrytelse er at hun har bare seg selv å stole på, uten å være belastet med et kristelig sinnelag og i stedet begår lovbrudd på grunn av syndig stahet, og bare kan få tilgivelse, fred og rikdom ved bekjennelse og anger, og gjennom å underkaste seg den kristne Gud. Gjennom dette får fortellingen et trekk av samtidens konservatisme og liberalisme.

Defoe var selv en erklært puritaner. Hans meninger er utvetydige i det at han lever for hardt arbeid og hengivelse og tror på «forsynet» som en guddommelig nåde. Det råder en viss tvil om han så på Moll som en entydig sympatisk person. Romanen, som benytter mange sider for å skildre forbrytelser og synd, men få sider på å redegjøre for anger og bot, kan få leseren til å tvile på om Moll virkelig vil gjøre bot og bedring og få et bedre liv. Hun blir derigjennom en ambivalent figur.

Man skal ikke underslå at til tross for Defoes konservatisme, var han også en dreven journalist som visste hvilke historier som ville vekke interesse, og ikke minst pirre, et lesende publikum. Moll Flanders ga således nok av lesestoff på kanten av og hinsides god moral og oppførsel. I den forstand er den oppbyggelige slutten kun et ferniss for forfatterens spekulative side, som betalte seg i inntektene fra salget av romanen. Det har hyppig blitt hevdet at boken ble skrevet for å skaffe forfatteren inntekter, og dette blir også støttet ved det Defoe nevner i sitt forord om at «lidderlige ideer» og «uanstendigheter» skulle være en årsak til at leserne bare skulle lese fortellingen som ren underholdning, framfor som en moralsk oppbyggelig fortelling.

Romanen kombinerer Defoes interesse for litterære skildringer med hans erfaringer av og interesse for forbrytelser. Moll Flanders var en populær roman som bidro til å øke Defoes berømmelse. Han hadde tidligere skrevet flere fortellinger om forbrytere i ulike tidsskrifter og romanen økte hans ry som en som skildret underverdenen. Etter Moll Flanders skrev han i 1724 om Jack Sheppard, en berømt innbruddstyv i London, og 1725 om Jonathan Wilds liv. Allerede i 1724 vendte Defoe tilbake til temaet om falne kvinner gjennom den vellystige Roxana: Fortunate Mistress (Roxana: Den heldige elskerinne). Moll Cutpurse[2], også kjent som Mary Frith (ca. 1584 – 1659), var en notorisk lommetyv og forbryter i den engelske underverden, og som Defoe øyensynlig hadde latt seg inspirere av, selv om hennes liv og personlighet var langt annerledes enn Moll Flanders. Fornavnet «Moll» var for øvrig et oppnavn for Mary, men også et vanlig navn for en ung kvinne, vanligvis en av dårlig rykte.

Fra en historisk synsvinkel er Moll Flanders en viktig skildring av underverdenens liv, sedvaner og forbrytelse og straff. Foruten å være en av de få detaljerte skildringer av livet i The Mint, et distrikt i Southwark i sørlige London som på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet var kjent for å tilby beskyttelse mot rettsforfølgelse av gjeldsofre og således hadde en status som en «frisone», var det også en av de beste redegjørelsene for livet i fengselet Newgate og de prostituertes liv. Skildringen av pestens herjinger er svært realistisk i 1665, såpass at enkelte har tvilt på Defoes fødselsår da han , antar enkelte, ha opplevd den ved selvsyn, eller hatt tilgang til en samtidig skildring.[3] Dessuten ga romanen et godt innsyn i hvordan samtidens England så på USA. Romanen kan delvis si å inneholde en viss propaganda for å emigrere ettersom den skildrer USA som et sted for fred og religiøs toleranse, i alle fall så lenge man ikke vender seg imot protestantismen. I motsetningen til andre romaner som kom senere, eksempelvis Oliver Goldsmiths The Deserted Village (Den forlatte landsby), er Defoes skildring av puritanismen ganske naiv. Selv om Defoe er partisk, har Moll Flanders en viktig plass i kulturhistorien.

Tolkninger rediger

Fortellingen har blant annet blitt tolket som en skildring av kapitalismen som en følge av stadig gjentagende vektlegging på penger, avtaler og annet knyttet til økonomi. Alt, inklusivt mennesker, kan kjøpes for penger. Dette kan gi leseren et skinn av at Moll er en beregnende person, men ettersom kapitalismen som begrep ikke var blitt oppfunnet da boken ble skrevet, er det kanskje mer nærliggende å tolke den smalere som en skildring av de sosiale strukturene på 1600-tallet.

Moll Flanders tvinger leseren å overveie om en forbrytelse som blir begått av ren nød bryter retten og om det i virkeligheten er en forbrytelse. Dog skal man ikke undervurdere den beregnende siden av Moll Flanders’ oppførsel, og måten dette blir beskrevet kan lett gjøre at man får medlidenhet med henne til tross for at ikke unndrar seg på skamløst vis å utnytte godhjertede mennesker for å nå sine egne mål.

Referanser rediger

  1. ^ Beyer, Edvard: Verdens litteraturhistorie. Bind 5, Oslo 1972. Side 96
  2. ^ «Cutpurse» betyr lommetyv, en som kuttet av vesker for å stjele dem, «cut purses», jfr Early Modern Notes: Moll Cutpurse Arkivert 13. april 2009 hos Wayback Machine.
  3. ^ Heggelund, Kjell (red.): Epoker og diktere. Vesten litteraturhistorie, bind 2, Oslo 1979. Side 17.

Eksterne lenker rediger