Muhammed Beheshti
Ayatollah Seyyed Muhammed Hosseini Beheshti (محمد حسینی بهشتی på persisk, født 24. oktober 1928 i Isfahan i Persia, død 28. juni 1981 i Teheran) var en iransk geistlig, generalsekretær i det islamske republikkpartiet, og leder av den islamske republikkens domstoler. Han ble myrdet sammen med mer enn sytti medlemmer av det islamske republikkpartiet den 28. juni 1981.
| Muhammed Beheshti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. okt. 1928[1][2][3][4] Isfahan | ||
| Død | 28. juni 1981[5][1][2][3] (52 år) Teheran | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, politiker, teolog, akhund, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Chile | ||
| Parti | Det islamske republikkpartiet | ||
| Nasjonalitet | Iran[6] | ||
| Gravlagt | Behesht-e Zahra | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMuhammed Beheshti ble født i Isfahan og studerte både ved universitetet i Teheran og under Allameh Tabatabaei i Qom.
I opposisjon
redigerMellom 1960 og 1965 ledet han det islamske senter i Hamburg [1], hvor han var ansvarlig for det åndelige lederskapet for religiøse iranske studenter i Tyskland og Vest-Europa. I Hamburg arbeidet han også med Muhammed Khatami og var blant de som hadde innflytelse på ham.
Beheshti hadde sluttet seg til Ayatollah Khomeini i Najaf i Irak, der sistnevnte var i landflyktighet. Der ble han del av Khomeinis undergronnsbevegelse.[7] Siden begynnelsen av 1960-årene var han således involvert i aktiviteter mot sjahens regime og ble arrestert flere ganger av sjahens hemmelige politi, SAVAK.
Etter den iranske revolusjon
redigerEtter den iranske revolusjon i 1979, ble han en av de opprinnelige medlemmene i revolusjonsrådet i Iran og ble snart dets formann. I det første post-revolusjonens iranske parlament, ledet han det islamske republikkpartiet sammen med Ali Akbar Hashemi Rafsanjani. Han planla også å stille i det første presidentvalget, men trakk seg etter at ayatollah Khomeini fortalte en delegasjon fra Rafsanjani og Ali Khamenei at han foretrakk at det ble ikke-geistlige som presidenter. Dette førte til partiets godkjennelse av først Jalaleddin Farsi og så, uunngåelig, Abolhassan Bani-Sadr.
Beheshti hadde et bredt forfatterskap. Han beskjeftiget seg med sjiaislamsk apologetikk, forløserfortolkning, og med Marja al-taqlid-spørsmålet. I 1979 beskrev Beheshti den islamske geistlighet således:
- «Den beherskende makt vil ikke være mullaene, ei heller de geistlige, men de geistlige ledere somer er islamske ideologer.»
Han gikk inn for en helt «ren» myndighetsutøvelse fra de rettslærdes side (velayat-e faqih) uten maktdeling og uten demokratiske elementer. Med dette gjaldt han som ultra-hardliner, også i de revolusjonære mullaenes øyne.
Død
redigerBeheshti ble drept den 28. juni 1981 da en bombe eksploderte under en partikonferanse. Den offisielle beretningen er at bomben var anbragt av Mujahideen al-Khalq-organisasjonen, som på den tiden var involvert i en bombekampanje og attentat mot embetsmenn av den islamske republikk.
En populær konspirasjonsteor innen Iran er at Rafsanjani var ansvarlig, basert på at Rafsanjani skal ha forlatt møtet bare minutter før eksplosjonen. Lignende teorier er fremsatt om at Beheshti skal ha stått bak Mahmoud Taleghanis plutselige og uventede død.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, oppført som Seyed Mohammad Reza Beheshti, Diamond Catalog ID for persons and organisations 58170[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Muhammad Hussayni Behechti, BNF-ID 122168777[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, oppført som Mohammed Beheschti, Discogs artist-ID 2736615, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mohammad Hosayn Beheshti, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mohammad-Hosayn-Beheshti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Samii, Abbas William (1997). «The Shah's Lebanon policy: the role of SAVAK». Middle Eastern Studies. 33 (1): 66–91. doi:10.1080/00263209708701142.