Åpne hovedmenyen

Missouri-kompromisset

USA i 1819
Linjen fastlagt i Missouri-kompromisset

Missouri-kompromissei (engelsk: Missouri Compromise), også kalt 1820-kompromisset (engelsk: Compromise of 1820), var en lov mellom slaveri-tilhengere og abolisjonister i Kongressen. Avtalen ble fattet for å regulere slaveriet i USAs vestligste territorier.

Kompromisset ble organisert av Henry Clay, og ble inngått mens James Monroe var president. Kompromisset innebar at slaveri skulle være forbudt i alle delstater nord for 36°30' breddegraden, bortsett fra Missouri og delstater øst for Missouri. I delstater sør for breddegraden kunne slaveri være tillatt dersom myndighetene og den frie befolkningen ønsket dette, i tråd med tenkningen i folkesuverenitetsprinsippet. I forbindelse med denne avtalen brøt Maine ut av Massachusetts den 15. mars 1820.[1]

Kompromisset ble først avløst av kompromisset av 1850, og deretter av Kansas-Nebraska-loven av 1854, som skapte Kansas-territoriet og Nebraska-territoriet, men tillot også disse, i tråd med tenkningen i folkesuverenitetsprinsippet at disse territoriene kunne innføre slavehold om den frie befolkningen ønsket det.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Maine». World Statesmen. Besøkt 3. april 2015. 
  2. ^ Transcript of Kansas–Nebraska Act (1854) Den opprinnelige folkeavstemmingen var begrensen til mannlige settlere: «alle frie hvite mannlige innbyggere over 21 år, som skal være innbygger i det aktuele territoriet, som møter de nedenfornevnte kvalifikasjonskrav, skal kunne ha anledning til å stemme i det første valget» («every free white male inhabitant above the age of twenty-one years, who shall be an actual resident of said Territory, and shall possess the qualifications hereinafter prescribed, shall be entitled to vote at the first election»)