Missale Nidrosiense

norsk messebok fra 1519

Missale Nidrosiense er et missale, en messebok, som var utarbeidet for den norske kirkeprovinsen, Nidaros erkebispedømme. Boken ble trykket i København i 1519, og er med det en av Norges eldste trykte bøker.

Missale Nidrosiense
SpråkLatin
Utgitt1519 (julian)

Tidfestelse rediger

I 1519 var det ennå ikke vanlig å sette kolofonen først i boka, så den finnes på siste side og lyder i oversettelse: «Missalet efter Nidaros kirkes bruk er lykkelig slutt. Trykt i København av mester Paul Reff, kannik sammesteds og av vår hellige herre paven tildelt tittel av akolytt ved Nidaros kirke, i det Herrens år 1519 på den 25. dag i mai.»

Beskrivelse rediger

Etter et forord kommer kalenderen, der årets hellig- og festdager er angitt. Messetekstene er satt opp i to spalter, med store initialer for hver søndag. I likhet med moderne missaler inneholder de både tekstene og instruksjoner til presten. Disse instruksjonene er trykt i rødt – rødt heter på latin ruber (derav rubrikk).

Musikken klarte de ikke å trykke. Trolig har de manglet typer, og kom til at det var mer hensiktsmessig å føre inn dette for hånd. Det er trykt notelinjer i rødt, der tegnene så ble ført inn. Senere brukte man gjerne tresnitt eller kobberstikk for å trykke noter. Gunnerusbibliotekets eksemplar fra Vardal inneholder noter til noen av melodiene [1].

Missale Nidrosiense ble redigert av Olav Engelbrektsson, som senere ble Norges siste katolske erkebiskop, og kantor Peter Sigurdsson. Initiativet til å sette sammen og trykke boken ble tatt av erkebiskop Erik Valkendorf, og det var også Valkendorf som finansierte trykkingen. Missale Nidrosiense ble, sammen med Breviarium Nidrosiense, utarbeidet for å dekke den norske katolske kirkes behov for en standardisert liturgi i Norge. Disse skulle erstatte de gamle håndskrevne bøkene som var vanskelige å lese og som ofte hadde foreldet innhold. Sammen ble de to bøkene brukt som grunnlag for den norske katolske kirkes liturgi frem til reformasjonen.

Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykket, men tanken var at hvert prestegjeld skulle ha et missale. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer.

Til bruk for sitt egentlige formål skulle missalet få kort levetid. I 1537 ble reformasjonen gjennomført i Norge, og dermed kom også en ny, luthersk liturgi. I en overgangsperiode må de ha blitt brukt som før, for selv om mange av prestene gikk over til den nye trosretningen var de stort sett ukjent med luthersk liturgi og tankegods. Av håndskrevne notater i enkelte eksemplarer ser vi også at de har blitt liggende i kirkene i flere hundre år etter reformasjonen, og enkelte av tekstene kan ha vært i bruk lenge.

Missale Nidrosiense er en del av Norges dokumentarv. Det finnes totalt ti bevarte eksemplarer av boken i Norge i dag og ni av dem er i biblioteker. Tre eksemplarer er eid av Nasjonalbiblioteket[2], mens tre andre eies av NTNU Universitetbiblioteket [1]. Nasjonalbibliotekets eksemplarer er katalogisert med betegnelsen D Pal, som står for «dansk paleotyp», dansk oldtrykk. Dette er en betegnelse som brukes for trykte bøker datert før 1550.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Fossen, Christian. «Missale Nidrosiense - Spesialsamlinger - UB». www.ntnu.no. Besøkt 5. juni 2019. 
  2. ^ Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, de første bøkene trykt på norsk initiativ (1519), Nasjonalbiblioteket, besøkt 05.02.17

Eksterne lenker rediger