Mirjam Vogt
Mirjam Vogt (født Knudsen 9. juli 1897 i Tromsø, død 19. februar 1960 i Oslo) var en norsk forfatter som utga flere av sine bøker under psevdonymet Marika Norden.
| Mirjam Vogt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1897 Tromsø | ||
| Død | 19. feb. 1960 (62 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn, tidlige år, ekteskap rediger
Mirjam Knudsen var datter av bestyrer for Frelsesarmeens Herberge[1] og senere kinodirektør Gunder Knudsen[2] og Anna Marie Eilertsen.[3] Mirjam Vogt Knudsen arbeidet i Haugesunds avis under første verdenskrig.
Hun ble 27. april 1918 gift i Kristiania med senere generalkonsul Stener Heyerdahl Vogt av slekten Vogt.[4] Ekteskapet ble oppløst.
Hun oppholdt seg en periode i Egypt med sin ektemann. Ekteskapet ble med tiden oppløst, og hun etablerte seg i Oslo.[5]
Forfatter rediger
Hun debuterte med reiseskildringen Mens sfinxen våkner – fra livet i det moderne Egypten, som ble utgitt i 1929. Hennes romandebut kom i 1935 med The gentle man, som i sin opprinnelige form ble utgitt på engelsk i Paris. I boken, som i 1938 utkom på norsk under navnet Verdens herrer, berører hun temaet lesbisk kjærlighet.[6] Den er utformet som en brevroman, og består av fem brev stilet til fem ulike herrer.[7] Det er trolig denne boken Anaïs Nin kaller Marika Nordens Bekjennelser ved sin omtale av henne i sin dagbok.[8] Boken ble utgitt under psevdonymet Marika Norden, et navn hun benyttet til de fleste av sine utgivelser. De fleste av dem utkom på hennes eget forlag Lapidarskrift.
Før hun etablerte seg som romanforfatter, skrev Vogt bidrag til flere blader, blant annet Norske Piker.[9] I 1928 hadde hun radiospalten Moteprat – kvinner, sport og klær.[10]
Hennes bok Ibsenkvinnen fikk fyldig omtale av den svenske redaktøren Torgny Segerstedt da den kom ut. Hun hadde også planer om å utgi Ibsenkvinnen II og Revolt i ørkenen, men disse bøkene så aldri dagens lys.[11]
Mirjam Vogt og hennes sønn kom i 1940 i klammeri med politiet, da de nektet å etterkomme ordensmaktens ordre under en luftvernøvelse i Oslo. Til anklagen om å ha sparket en politibetjent svarte hun: «Sparket? Ser jeg slik ut? Mirjam Vogt sparker ikke. Jeg dasket ham over snuten med hansken, men egentlig burde han hatt en med hundepisken».[12]
Bibliografi rediger
- 1929: Mens sfinxen våkner – fra livet i det moderne Egypten, Gyldendal, Oslo – Ny utgave 1944, Tønsbergs aktietrykkeris forlag
- 1935: The gentle man (Marika Norden), brevroman, The Obelisk press, Paris
- 1937: Sjelelegen – en ganske liten side i ditt livs roman (Marika Norden), Lapidarskrift, Oslo
- 1938: Kjærlighet – ånd: Kleopatras nål (Marika Norden), Lapidarskrift, Oslo
- 1938: Verdens herrer (Marika Norden), Lapidarskrift, Oslo
- 1941: Ibsenkvinnen – del 1 (Marika Norden), Lapidarskrift, Oslo
- 1944: Efterord til Ibsenkvinnen (Marika Norden), Lapidarskrift, Oslo
Referanser rediger
- ^ Folketelling 1900 for 1301 Bergen kjøpstad, Tellingskrets: 069, Bosted by: 0013 Bakkegaden, Leilighet: 04
- ^ Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad, Tellingskrets: 055, Bosted by: 0026 Nils Juelsgate 4, Leilighet: 08
- ^ SATØ, Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0015kirke: Ministerialbok nr. 15, 1889-1899, s. 179
- ^ Kongelige norske St. Olavs orden. [Oslo]: Hanche. 1934. s. 151.
- ^ Telemark Arbeiderblad (Skien) 1946.11.14. Norge, Vestfold og Telemark, Skien. 1946. s. 1.
- ^ Gatland, Jan Olav (1990). Mellom linjene. Oslo: Aschehoug. s. 177. ISBN 8203163386.
- ^ Vinduet. Oslo: Gyldendal. 1984. s. 61.
- ^ Nin, Anaïs (1979). Anais Nins dagbok 1934-1939. Oslo: Cappelen. s. 279. ISBN 8202042208.
- ^ Finmarken 1924.10.08. Norge, Troms og Finnmark, Vardø. 1924. s. 1.
- ^ Telemark Arbeiderblad (Skien) 1928.12.04. Norge, Vestfold og Telemark, Skien. 1928. s. 3.
- ^ Buskeruds Blad 1941.07.02. Norge, Viken, Drammen. 1941. s. 4.
- ^ Moss Avis 1940.01.26. Norge, Viken, Moss. 1940. s. 3.
- ^ Arbeiderbladet 1948.02.19. Norge, Oslo. 1948. s. 2.
Kilder rediger
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 235. ISBN 8257900109.