Min venn Balthazar

Min venn Balthazar (originaltittel: Au hasard Balthazar også kjent som Balthazar) er en fransk film fra 1966, regissert av Robert Bresson. Den handler om et esel, kalt Balthazar, som går fra eier til eier i løpet av sitt korte liv på den franske landsbygda. Filmen har, i likhet med øvrige Bresson-filmer, en elliptisk fortellerstil, uaffektert skuespill, og et ekspressivt lyddesign.[1]

Min venn Balthazar
orig. Au hasard Balthazar
Generell informasjon
Utgivelsesår25. mai, 1966
Prod.landFrankrike Frankrike
Lengde95 min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegiRobert Bresson
ProdusentMag Bodard
ManusforfatterRobert Bresson
MusikkJean Wiener
SjeffotografGhislain Cloquet
KlippRaymond Lamy
Foran kamera
MedvirkendeAnne Wiazemsky
François Lafarge
Prod.selskapCinema Ventures
Eksterne lenker

Filmens esel er hentet fra en anekdote i Idioten av Fjodor Dostojevskij, hvor prins Mysjkin forteller om sykdommen han led av under sin gjennomreise i Tyskland, og hvorledes han i Basel i Sveits ble fascinert, og nærmest helbredet, av et esels breken.[2]

Den amerikanske filmkritikeren Andrew Sarris har skrevet at filmen «står alene på toppen av en av de luftigste tinder for kunstnerisk realiserte emosjonelle opplevelser».[2][3] Min venn Balthazar ble i 2012 kåret av det britiske filmmagasinet Sight & Sound til historiens 16. beste film.[4]

BakgrunnRediger

Filmen ble produsert av Mag Bodard, som i filmåret 1964 hadde hatt en suksess med Paraplyene i Cherbourg. Filmens regissør, Jacques Demy, var en erklært tilhenger av Bresson, og hadde tidligere brukt Elina Labourdette i Lola, som han hadde funnet i Bressons Damene fra Bologne-skogen.[5]

HandlingRediger

Filmen følger livsløpet til eselet Balthazar i en fransk landsby. Først sees Balthazar da han drikker melk fra sin mors bryst. Han blir senere tatt i dåpen av Marie og hennes søsken. De skiller imidlertid lag når Marie vokser opp og faller for den ondsinnede, men attraktive Gérard, som bruker Balthazar for å levere post og brød. Han går deretter fra eier til eier, helt til han kollapser av utmattelse, og dør foran en hirde med sauer.

AnalyseRediger

Balthazar blir ofte analysert sammen med sin «søsterfilm» Den voldtatte (Mouchette, 1967), i og med at de er Bressons to siste sort-hvittfilmer, har hovedkarakterer som er ofre for menneskelig ondskap, og en handling lagt til den franske landsbygda.[6][7] I tillegg begynner begge filmene med at hovedkarakteren for kjærlig omsorg fra sin mor, hvorpå denne raskt forsvinner, og blir fraværende fra resten av filmens narrativ. Hovedkarakterene dør begge ute i naturen: i Den voldtatte begår Mouchette selvmord ved å rulle ut i en dam, mens i Balthazar kollapser eselet ved en ås.[6] Begge filmer har også blitt analysert som religiøse allegorier, sammenlignbare med korsveien.[6][7]

RollelisteRediger

  • Anne Wiazemsky – Marie
  • François Lafarge – Gerard
  • Philippe Asselin – Maries far
  • Nathalie Joyaut – Maries mor
  • Walter Green – Jacques
  • Jean-Claude Guilbert – Arnold
  • Pierre Klossowski – kjøpmann
  • François Sullerot – Bakeren
  • Marie-Claire Fremont – Bakerens kone
  • Jean Rémignard – Notary

ReferanserRediger

  1. ^ James Quandt, «Au hasard Balthazar», Criterion Collection, publisert 13. juni 2005 [avlest 10. juli 2017], omskrevet og bearbeidet fra Quandt, «Au Hasard Balthazar and The Devil Probably», i: The Hidden God: Film and Faith, red. av Mary L. Bandy og Antonio Monda (New York: The Museum of Modern Art, 2003), 17–28.
  2. ^ a b Andrew Sarris, «Films in Focus», Village Voice, 19. februar 2017, 55, 60.
  3. ^ Steven Jay Schneider, red. «Min venn Balthazar», i: 1001 filmer du må se før du dør, Orion Forlag, s. 461, ISBN 82-458-0649-8.
  4. ^ «Sight & Sound Poll 2012: Au hasard Balthazar», Criterion Collection, publisert 16. august 2012 [avlest 10. juli 2017]; «Votes for Au hasard Balthazar (1966)», British Film Institute [avlest 10. juli 2017].
  5. ^ Daryl Chin, «The Strange Luck of Au Hasard, Balthazar», robert-bresson.com, først skrevet i 2003 i anledning retrospektivet ved New York Film Forum, utgitt senere på Robert-Bresson.com [avlest 10. juli 2017]
  6. ^ a b c Quandt, «Au hasard Balthazar», 18.
  7. ^ a b Bill Mousoulis, «Au Hasard, Balthazar and Mouchette», Senses of Cinema, juni 2000; Dana Polan, «Au hasard Balthazar, Senses of Cinema, februar 2007 [avlest 10. juli 2017].

Eksterne lenkerRediger


 Denne filmrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.