Mime (Mimir) er en smed som er kjent fra flere mytiske heltesagaer fra den norrøne og germanske middelalderlitteraturen, blant annet i Sagaen om Didrik av Bern, 3. fortelling. Denne Mime har sannsynligvis ikke samme opphav som den Mime som nevnes i de norrøne gudesagaene, men det hersker en viss usikkerhet om dette.[1]

Lærlingen Sigfrid og smeden Mime smir et sverd. (Wilhelm von Kaulbach, 1848)

Våpensmeder opptrer ofte som magiske, kunnskapsrike mytiske figurer i middelalderlitteraturen. Dette kan skyldes metallvåpnenes overlegenhet i forhold til de tidligere steinøkser og steinredskaper. De som fremstiller metallsverd og økser betraktes derfor gjerne som guddommer, og med magiske evner.[2]

I Didrikssagaen har Mime lærlingene Siegfried (Sigurd Fåvnesbane) og Velent (Wieland). Det fortelles i sagaen at Velent smidde sverdet Mimung.

Mime nevnes også i Saxo GrammaticusGesta Danorum fra det 12. århundre, og i det tyske heltediktet Biterolf og Dietlib fra det 13. århundre.

Richard Wagners operaer Das Rheingold og Siegfried har også med dvergen Mime. Han er her fremstilt som bror til dvergekongen Alberich.

Referanser rediger

  1. ^ Francois Xavier Dillmann: Mime. Fra Heinrich Beck, Dieter Geuenich, Heiko Steuer (red.): Reallexikon der germanischen Altertumskunde, Bd. 20. Verlag Walther de Gruyter, Berlin – New York 2001, ISBN 978-3-11-017163-1, s. 40
  2. ^ Die Metallschwerter, anfänglich wegen des hohen Wertes nur im Besitz weniger, galten wegen ihrer Überlegenheit über die vorausgehenden Steinäxte als mit geheimen Kräften begabt; daher erscheinen als ihre Erzeuger Götter und Götterwesen, und die Schmiedekunst ist Zauber. Hanns Bächtold-Stäubli (Hrsg): Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens. Bd. 9, Sp. 257–258