Milla Clementsdotter

samisk emissær
Milla Clementsdotter
Født1. november 1813[1]
Krokom
Død8. april 1892[2] (78 år)
Beskjeftigelse Gjeter
Nasjonalitet Sverige
Altertavlen i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). I høyre halvdel kneler Læstadius foran «Maria» som inspirerte hans forkynnelse.[3] Til høyre for ham er Johan Raatamaa avbildet. Altertavlen i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). I høyre halvdel kneler Læstadius foran «Maria» som inspirerte hans forkynnelse.[3] Til høyre for ham er Johan Raatamaa avbildet.
Altertavlen i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). I høyre halvdel kneler Læstadius foran «Maria» som inspirerte hans forkynnelse.[3] Til høyre for ham er Johan Raatamaa avbildet.

Milla Clementsdotter (født 1. november 1812 i Orrnäsfjäll, Föllinge, Sverige, død 8. april 1892 i Roan, Sør-Trøndelag) var en sørsamisk kvinne som huskes av ettertiden for å ha veiledet Lars Levi Læstadius i spørsmål om kristen tro.[4][3][5][6][7] Læstadius omtalte henne som «Maria», og Milla er kjent under navn som «Lappmarkens Maria».[8][9][10]

BiografiRediger

Foreldrene var Clemmens Andersson og Anna Larsdotter.[4] Etter farens død i 1817 giftet moren seg på nytt med Torkel Jonsson.[trenger referanse] Det førte til at Milla fikk en søster til, Sara Brita, som ble født i 1825.[trenger referanse]

Milla giftet seg i 1840 med den tre år eldre Tomas Pålsson.[4] I 1846 fikk de datteren Anna Brita.[4] I 1865 bor de på Halmøya i Flatanger (dengang en del av Fosnes) i Namdalen som reindrivende nomader.[11] Ved fortellingen i 1875[12] bodde de i Vigen, Hopstad, Roan.[13] Det kan se ut som om han døde i Beitstadfjellene i 1877, mens hun døde i Roan i april 1892.[13][14] Ved folketellingen i 1890 står begge registrert i Frostvikens lapska församling [15] I 1900 er de begge overført til «ukjent» (obefintlighetslängden) i forsamlingsboken.[16]

Møte med LæstadiusRediger

Milla og Læstadius møttes sannsynligvis 1. januar 1844 i Åsele kirke.[17] Ifølge Læstadius hadde Maria tidligere truffet presten Per Brandell i Nora forsamling i Ångermanland. Brandell løste henne fra tvilen, forteller Læstadius.

Møtet mellom Milla og Læstadius var et vendepunkt i Læstadius sitt liv. Han ble inspirert av Millas enkle fortellinger om sine «erfaringer i nådens orden», som Læstadius selv kalte det. Etter møtet startet han forkynnelsen som markerte starten på den læstadianske vekkelsen. Slik fikk møtet mellom Milla og Læstadius historisk og åndelig betydning for mange mennesker.

ReferanserRediger

  1. ^ Swedish church birth records, ingen verdi, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0035613_00022#?c=&m=&s=&cv=21&xywh=3175%2C1555%2C2770%2C1471, 3. des. 2018, November,1,26/6,Föräldrar, Milla Fjällm(an) Clemens Andersson och hust(ru), Föllinge lappförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker., SE/ÖLA/11053/C/1 (1800-1853), bildid: C0035613_00022
  2. ^ https://media.digitalarkivet.no/view/6498/210
  3. ^ a b Lars Levi Læstadius: botaniker, lingvist, etnograf, teolog. Oslo: Novus forlag. 2000. s. 86, 125. ISBN 82-7099-334-4. 
  4. ^ a b c d Milla Clemetsdotter; Sørsamiske slekter; sijtejarnge.no
  5. ^ Vekkelsens budbringere gjennom hundre år. Oslo: Lunde. 1995. s. 136. ISBN 82-520-3887-5. 
  6. ^ Lars Levi Læstadius og samejenta; rle-nett.cappelendamm.no
  7. ^ Maria från Föllinge inspirerade till laestadianismen; ltz.se, 26.9.2016
  8. ^ Bo Lundmark. «Læstadius och samekvinnan Milla från Frostviken». Jämten 2007
  9. ^ Gunnar Wikmark. Lars Levi Læstadius och lappflickan Maria : vid hundraårsminnet av Lars Levi Læstadius' död. Stockholm, 1961
  10. ^ Gunnar Wikmark. «"Læstadius Maria" identifierad : slutlänken i en beviskedja». Från bygd och vildmark i Lappland och Västerbotten 1956.
    Gunnar Wikmark. «Vem var Læstadius ́"Maria"? : ett identifieringsförsök». Från bygd och vildmark i Lappland och Västerbotten 1954.
  11. ^ Folketelling 1865 for 1748P Fosnes prestegjeld: Milla; Digitalarkivet
  12. ^ Folketellingen 1875 Bjørnør prestegjeld; Digitalarkivet
  13. ^ a b Brattgjerd, Sigurd (1995). Bjørnørfolket: gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Roan. Osen: Bjørnør bygdeboknemnd. s. 363. ISBN 8299289122. 
  14. ^ Ministerialbok for Bjørnør prestegjeld, Roan sokn 1879 - 1893; Digitalarkivet
  15. ^ Frostvikens lapska församling Arkivert 5. mars 2017 hos Wayback Machine.; foark.umu.se
  16. ^ Obefintlighetslängden for Frostvikens lappförsamling
  17. ^ Zorgdrager, Nellejet (1997). De rettferdiges strid: Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme. Oslo: Vett & Viten; Norsk folkemuseum. s. 190. ISBN 82-412-0300-4.