Wikipedia

Milla Clementsdotter

samisk emissær

Milla Clementsdotter (født 1. november 1812 i Orrnäsfjäll, Föllinge, Sverige, død 8. april 1892 i Roan, Sør-Trøndelag) var en sørsamisk kvinne som huskes av ettertiden for å ha veiledet Lars Levi Læstadius i spørsmål om kristen tro.[5][4][6][7][8] Læstadius omtalte henne som «Maria», og Milla er kjent som «Lappmarkens Maria».[9][10][11]

Milla Clementsdotter
Født1. nov. 1813[1]Rediger på Wikidata
Krokom
Død8. apr. 1892[2]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseGjeter Rediger på Wikidata
BarnAnna Brita Thomasdotter Nilsson[3]
NasjonalitetSverige
Altertavlen i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). I høyre halvdel kneler Læstadius foran «Maria» som inspirerte hans forkynnelse.[4] Til høyre for ham er Johan Raatamaa avbildet. Altertavlen i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). I høyre halvdel kneler Læstadius foran «Maria» som inspirerte hans forkynnelse.[4] Til høyre for ham er Johan Raatamaa avbildet.
Altertavlen i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). I høyre halvdel kneler Læstadius foran «Maria» som inspirerte hans forkynnelse.[4] Til høyre for ham er Johan Raatamaa avbildet.

Biografi

rediger

Foreldrene var Clemmens Andersson og Anna Larsdotter.[12] Etter farens død i 1817 giftet moren seg i 1818 med Torkel Jonsson. Dette ekteskapet førte til at Milla fikk en halvsøster, Sara Brita, som ble født i 1825.[13]

Milla giftet seg i 1840 med den tre år eldre Tomas Pålsson.[12] I 1846 fikk de datteren Anna Brita.[12] I 1865 bor de på Halmøya i Flatanger (den gang en del av Fosnes) i Namdalen som reindriftsnomader.[14] Milla, Tomas og datteren er oppført som «omflyttende findlappsfolk», og alle taler både samisk og norsk. Familien eide da 20 reinsdyr. Ved folketellingen i 1875[15] bodde de i Vigen,[16] Hopstad, Roan.[17] Tomas døde 26. februar 1877 i Beitstadfjellene, og ble gravlagt 27. mai samme år.[18] Milla døde i Storskaret[19] i Roan,[17] april 1892, 79 år gammel.[20] Ved folketellingen i 1890 står hun og datteren registrert i Frostvikens lapska församling, Klumpvattsfjell, Jämtlands län.[12] I 1900 ble begge overført til «ukjent» (obefintlighetslängden) i församlingsboken.[21]

Møte med Læstadius

rediger

Milla og Læstadius møttes sannsynligvis 1. januar 1844 i Åsele kirke.[22] Ifølge Læstadius hadde Maria tidligere truffet presten Per Brandell i Nora forsamling i Ångermanland. Brandell løste henne fra tvilen, forteller Læstadius: «Denna enfaldiga flicka hade erfarenheter i nådens ordning, som jag aldrig hört förut. Hon hade vandrat långa vägar för att söka ljus i mörkret och under sina vandringar slutligen kommit till pastor Brandell i Nora. När hon för honom öppnade sitt hjärta, så löste han tvivlet, och hon kom genom honom till den levande tron. (…) Och nu först, tänkte jag, nu ser jag vägen, som leder till livet.»

Møtet mellom Milla og Læstadius var et vendepunkt i Læstadius' liv. Han ble inspirert av Millas enkle fortellinger om sine «erfaringer i nådens orden», som Læstadius selv kalte det. Etter møtet startet han forkynnelsen som markerte starten på den læstadianske vekkelsen.

Ifølge et brev skrevet av Johan Raattamaa i mai 1890, var det først da «lappflickan Maria» talte til Læstadius at han forstod han måtte tro syndene sine forlatt «just sådan som han då var». Dette førte til at han fikk fred i troen på Jesus og begynte å forkynne med kraft. Raattamaa beskriver at Læstadius hadde søkt etter saligheten etter at et av barna hans døde og han selv ble syk, men at han først da Maria vitnet for ham fikk se «vägen, som leder till livet».[23]

Referanser

rediger
  1. ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Föllinge lappförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker., SE/ÖLA/11053/C/1 (1800-1853), bildid: C0035613_00022», side(r) string: Ingen verdi, besøkt 3. desember 2018, «November,1,26/6,Föräldrar, Milla Fjällm(an) Clemens Andersson och hust(ru)»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ media.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ sijtijarnge.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Lars Levi Læstadius: botaniker, lingvist, etnograf, teolog. Oslo: Novus forlag. 2000. s. 86, 125. ISBN 82-7099-334-4. 
  5. ^ Milla Clemetsdotter; Sørsamiske slekter; sijtejarnge.no
  6. ^ Vekkelsens budbringere gjennom hundre år. Oslo: Lunde. 1995. s. 136. ISBN 82-520-3887-5. 
  7. ^ Lars Levi Læstadius og samejenta; rle-nett.cappelendamm.no
  8. ^ Maria från Föllinge inspirerade till laestadianismen Arkivert 12. mars 2017 hos Wayback Machine.; ltz.se, 26.9.2016
  9. ^ Bo Lundmark. «Læstadius och samekvinnan Milla från Frostviken». Jämten 2007
  10. ^ Gunnar Wikmark. Lars Levi Læstadius och lappflickan Maria : vid hundraårsminnet av Lars Levi Læstadius' död. Stockholm, 1961
  11. ^ Gunnar Wikmark. «"Læstadius Maria" identifierad : slutlänken i en beviskedja». Från bygd och vildmark i Lappland och Västerbotten 1956.
    Gunnar Wikmark. «Vem var Læstadius ́"Maria"? : ett identifieringsförsök». Från bygd och vildmark i Lappland och Västerbotten 1954.
  12. ^ a b c d «Folkräkningen 1890 – Frostvikens lapska församling». Umeå universitet. Arkivert fra originalen 5. mars 2017. Besøkt 4. mars 2017. 
  13. ^ Opplysninger basert på fødsels- og dåpsinnførsler i kirkebøker for Föllinge sogn, Jämtland.
  14. ^ «001 Taral Jacobsen - 0018 Dale - 004 Halmø nordre - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1748P Fosnes prestegjeld - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. april 2025. 
  15. ^ «004 Thomas Paalsen - 0004 Vigen (Moen) - 005 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1632P Bjørnør prestegjeld - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. april 2025. 
  16. ^ «Norgeskart». norgeskart.no. Besøkt 27. februar 2023. 
  17. ^ a b Brattgjerd, Sigurd (1995). Bjørnørfolket: gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Roan. Osen: Bjørnør bygdeboknemnd. s. 363. ISBN 8299289122. 
  18. ^ «Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/657/L0707: Ministerialbok nr. 657A08, 1879-1893, s. 207». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. april 2025. 
  19. ^ «Fosen». kart.fosen.net. Arkivert fra originalen 27. februar 2023. Besøkt 27. februar 2023. 
  20. ^ «Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/657/L0707: Ministerialbok nr. 657A08, 1879-1893, s. 207». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. april 2025. 
  21. ^ «Församlingsbok for Frostvikens lappförsamling (obefintlighetslängd)». Umeå universitet. Arkivert fra originalen 5. mars 2017. Besøkt 20. april 2025. 
  22. ^ Zorgdrager, Nellejet (1997). De rettferdiges strid: Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme. Oslo: Vett & Viten; Norsk folkemuseum. s. 190. ISBN 82-412-0300-4. 
  23. ^ Johan Raattamaa: Brev och skrivelser. Bibliotheca Laestadiana. Brev 225B: "Berättelse om L.L. Laestadius (i maj 1890)", s. 325–326.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Milla_Clementsdotter&oldid=25130240»