Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij
Muraviev Mikhail Nikolaevich (grey scale version).jpg
Født1. oktober 1796Rediger på Wikidata
MoskvaRediger på Wikidata
Død31. august 1866Rediger på Wikidata (69 år)
St. PetersburgRediger på Wikidata
Gravlagt Lazarevskoje kladbisjtsjeRediger på Wikidata
Far Nikolaj MuravjovRediger på Wikidata
Søsken Aleksandr Muravjov, Nikolaj Muravjov-Karskij, Andrej MuravjovRediger på Wikidata
Utdannet ved Fakultet for fysikk og matematikk ved Det keiserlige universitet i Moskva (1810–)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Medlem av Vitenskapsakademiet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 1. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden, AndreasordenenRediger på Wikidata

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij (russisk: Михаи́л Никола́евич Муравьёв, født 1. oktoberjul./ 12. oktober 1796greg. i Moskva; død 29. augustjul./ 10. september 1866greg. i St. Petersburg) var en av de mest reaksjonære statsmenn og embedsmenn i Tsarrussland på 1800-tallet[trenger referanse].

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij var sønn av Nikolaj Muravjov (1768–1840). Han skal ikke forveksles med sønnesønnen Mikhail Nikolajevitsj Muravjov, som var russisk forsvarsminister mellom 1897 og 1900.

VirkeRediger

I sin tid ved Universitetet i Moskva etablert Muravjov Det matematiske selskap og ble senere dets president. Han meldte seg til tjeneste under fedrelandskrigen i 1812 og ble såret ved Borodino. I 1816 var han med på å grunnlegge det første Dekabrist-selskapene og, selv om han ikke deltok aktivt i bevegelsen etter 1820, ble han arrestert for en kortere periode av politiet etter det mislykkede opprøret i desember 1825. Noen kilder hevder at han kjøpte sin frihet ved å samarbeide aktivt med etterforskerne i å identifisere medvirkende.[trenger referanse]

Takket være formidling fra mektige slektninger ble Muravjov utnevnt til viseguvernør i Vitebsk i 1826 og til guvernør av Mogilev i 1828.[trenger referanse] I disse embeder ble han kjent for sin hardhendte russifiseringspolitikk.[trenger referanse] I Hviterussland klarte han et stykke på vei å knekke den katolske kirke.[trenger referanse] Han forbød byggingen av nye katolske kirker og omgjorde de eksisterende til ortodokse kirker og kapeller.

Muravjovs erfaringer fra novemberopprøret i 1830 overbeviste ham om at det var to grupper hovedantagonister ansvarlige for spredningen av polsk nasjonalisme, katolske prester og polske studenter.[trenger referanse] Derfor satte han som sitt viktigste mål å stenge universitetet i Vilna (Vilna = Vilnius) og å få fjernet katolske prester fra undervisningsinstitusjoner. Han skal ha sagt: «Hva russiske rifler ikke har klart å gjøre, vil bli fullført av russiske skoler».[trenger referanse]

I 1831 regjerte Muravjov guvernementet Grodno, men ble overflyttet til guvernementet Minsk året etter.

Muravjov ble i 1842 overdirektør for det russiske jordmålingskorpset, i 1850 medlem av riksrådet og i 1857 minister for riksdomenene. Han motsatte seg opphevelsen av livegenskapet. Hans administrasjon av statseide bondehuskoldninger viste seg katastrofal og reduserte mange av dem til bankerott.[trenger referanse]

I guvernementet Vilna fikk han omkring 9.000 personer deportert og 127 hengt.[trenger referanse]

MemoarerRediger

Hans sønnesønn Mikhail Muravjov utgav Der Diktator von Wilna, Memoiren des Grafen M.N.M. (tysk utgave 1883).

KilderRediger

  • Adam Bruno Ulam, Prophets and conspirators in prerevolutionary Russia, Transaction Publishers, 1998, På Google Books, s. 8 }

Eksterne lenkerRediger