Guvernementet Grodno

Kart fra 1834
Kart fra 1897

Grodno var et guvernement i vestre del av keiserdømmet Russland årene 1795–1915. Det var begrenset i nord av guvernementet Vilna, i øst av Minsk, i sør av Volynia og i vest og nordvest av Polen.

I 1906 hadde guvernementet et areal på 38 580 km2 og 1 826 600 innbyggere, 47 innbyggee på 1 km2, derav 54 prosent hviterussere, noe over 20 prosent polakker (hovedsakelig i sørvest) og omkring 19 prosent jøder.[trenger referanse] Litauere og tatarer talte noen tusen hver. Guvernementet ble regnet til det jødiske bosettingsområdet i keiserdømmet Russland.[trenger referanse]

Tvers igjennom guvernementet gikk en høyslette på 300 meters høyde, som dannet skillet mellom Østersjøens og Svartehavets vannsystemer. Til Østersjøen fløt Njemen, Vestre Bug og Narev, til Svartehavet Jazolda (gjennom Oginskij-kanalen forent med Njemen) og Pina (gjennom Dnjepr-Bug-kanalen sammenbundet med Visla), begge tilflytende Pripjet.

Jorden ble utgjort av alluvium og var temmelig fruktbar, med unntak av noen strekk (ved Njemen og de andre elvene), som led av flyvesand. I sør er det store myrlendte trakter, som kunne passeres bare gjennom kanaler.

Omkring 20 prosent av hele arealet ble utgjort av skog; den største skogen er Bialowiezaskogen. Stor ylleindustri (den største nest etter guvernementet Moskvas), mange tobakksfabrikker og garverier, eksport av trevarer, korn, lin, hamp og ull.

Guvernementet var inndelt i ni distrikter (ujezd): Belostok, Bielsk, Brest-Litovsk, Grodno, Kobrin, Pruzjany, Slonim, Sokolka og Volkovysk.[1]

Det hørte frem til 1795 til Polen og ble tilbakeført til Polen i 1918. Idag deles guvernementets territorium mellom Polen og Hviterussland.

ReferanserRediger

 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, {{{artikkel}}}, 1913.


Eksterne lenkerRediger

(en) Category:Grodno Governorate – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons