Mikhail Kovaljov
Mikhail Prokofievitsj Kovaljov (russisk: Михаил Прокофьевич Ковалёв, født 7. juli [JD 26. juni] 1897 i stanitsa Brjukovetskaja i Kuban oblast i keiserriket Russland, død 31. august 1967 i Leningrad) var en sovjetisk høyere offiser.
| Mikhail Kovaljov | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. juli 1897 Bryukhovetskaya | ||
| Død | 31. aug. 1967[1] (70 år) St. Petersburg[2] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | M.V. Frunzes millitærakademi | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen Sovjet-Russland | ||
| Gravlagt | Bogoslovskoje gravlund | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Røde fane-ordenen
Leninordenen Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær 1. klasse av Suvorovordenen Arbeidets røde fanes orden Den røde stjernes orden Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen for seieren over Japan Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker | ||
Biografi rediger
Kovaljov kom fra en bondefamilie. I 1915 gikk han inn i den russiske hær. Etter skolegang på en praporsjtsjikskole kjempet han i første verdenskrig som befal for en tropp (polurota), et kompani og så en bataljon. Da oktoberrevolusjonen fant sted var han stabskaptein. Under den russiske borgerkrig kommanderte han et regiment og så en brigade i Den røde armé i kamper mot Denikins hvite hærstyrker, mot Wrangel og mot Aleksandr Antonovs bondeoppstand - tambonopprøret.[trenger referanse]
Fra 1937 var Kovaljov leder for militærdistriktet Kiev og fra 1938 leder for det belarusiske militærdistrikt. Han var øverstkommanderende for den belarusiske front under Sovjetunionens invasjon av Polen i september 1939. Kovaljov kommanderte også den 15. armé og førte russerne til seier. Såvel som lederskap under vinterkrigen (1939–1940) var han deretter leder av militærdistriktet Kharkov og så intanteriinspektør for Den røde armés kommandant for Transbajkalfronten i 1941.[trenger referanse]
I juli 1945 ble han en visekommandant (заместитель командующего, zamestitel komandojosjtsjego) for Transbajkalfronten og var med på militære operasjoner mot Japan. Fra 1949 var han visekommandant for militærdistriktet Leningrad.
Kovaljov gikk i pensjon i 1955 og døde i Leningrad i 1967 av lungekreft.[trenger referanse]