Mihailo Marković

serbisk filosof og forfatter

Mihailo Marković (født 24. februar 1923 i Beograd i Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, død 7. februar 2010 i Beograd i Serbia) var en serbisk filosof og forfatter.

Mihailo Marković
Født24. feb. 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
Beograd
Død7. feb. 2010[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Beograd
BeskjeftigelseFilosof, universitetslærer, skribent
Akademisk gradPh.d. (1955–)
Utdannet vedUniversity College London
Det filosofiske fakultet ved Universitetet i Beograd
Universitetet i Beograd
BarnVladimir Jevtović
PartiJugoslavias kommunistforbund (1944–)
Sosialistpartiet
NasjonalitetSerbia
SpråkSerbisk[5][6]
Medlem av
6 oppføringer
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Odbor za odbranu slobode misli i izrazhavanja
Serbias forfatterforening
Praxis School
International Humanist and Ethical Union
Academia Europaea (1992–) (tilknytning: AE section Philosophy, theology and religious studies)[7]
Debuterte1952
Aktive år1952

På 1960- og 1970-tallet fikk Marković en fremtredende rolle som en forkjemper av Praxis-skolen, en marxistisk humanistisk bevegelse som oppsto i Jugoslavia. Han var medforfatter av flere bøker, som Sanu Memorandum, som er hans mest kjente verk. På slutten av 1980- og 1990-tallet var Marković en fremtredende tilhenger av politiker og senere krigsforbryter Slobodan Milošević.

Marković ble medlem av ungdomsorganisasjonen til Det jugoslaviske kommunistpartiet (KPJ) i 1940 og i 1944 ble han medlem av selve kommunistpartiet. Som partisan deltok han i kampene for frigjøring av Jugoslavia fra Italia og det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig.

Marković fikk en doktorgrad i filosofi først fra avdelingen for filosofi ved Universitetet i Beograd i 1955, og deretter ble han tildelt en annen doktorgrad i 1956 fra University College London. Der studerte han logikk under professor A.J. Ayer, og han skrev sin avhandling om «The Concept of Logic». I 1963 ble han professor i filosofi ved fakultet for filosofi som var en del av Universitetet i Beograd og han var dekan ved fakultetet i perioden 1966-1967.

Fra 1960 til 1962 var Marković president i den jugoslaviske filosofiforeningen. På 1970-tallet underviste han ved University of Michigan at Ann Arbor, og han var direktør ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Beograd. Marković var en medformann i International Humanist and Ethical Union mellom 1975 og 1985. Han har vært korresponderende medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi siden 1963 og var fullt medlem siden 1983.

I 1987 ble en samling av artikler, som hadde tittelen Filosofi og samfunn, utgitt til hans ære av et forlag i Beograd. Hans revisjon av filosofiske meninger angående kommunisme og marxismen i Sovjetunionen, som ble publisert i 1952, var det første større angrepet på den stalinistiske filosofien i Jugoslavia. Marković ble visepresident i Serbias sosialistparti (SPS) under ledelse av Slobodan Milošević i 1995.

På 1960-tallet ble Marković en stor forkjemper av Praxis-skolen og dens marxistiske tolkning av samfunnet, som la stor vekt på skriftene til den unge Karl Marx, og spesielt på hans dialektiske og humanistiske aspekter. Han har også bidratt aktivt til det internasjonale tidsskriftet som Praxis gir ut.

På grunn av Markovićs mange kritiske observasjoner, ble han, sammen med syv andre professorer fra Fakultet for filosofi i Beograd, suspendert fra sin stilling ved universitetet i januar 1975, og til slutt mistet han jobben helt i januar 1981. Etter det jobbet Marković ved Institutt for samfunnsforskning, frem til han pensjonerte seg i 1986.

Som medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi (SANU) var Marković i 1986 sammen med Vasilije Krestić og andre forfattere med på å skrive boken Sanu Memorandum, et dokument som formulerte de sentrale prinsippene av den serbiske nasjonalismen. Mens dokumentet ble sett på av tidligere jugoslaviske republikker som en forberedelse til storserbisk ekspansjonisme i full skala, så ble den vurdert av mange serbere som en realistisk skildring av den serbiske posisjonen innen den jugoslaviske føderasjonen.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67h4g5q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ arkiveringsdato 6. juli 2011, arkiv-URL web.archive.org, www.bielertagblatt.ch[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120306430; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120306430.
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 26831715, Wikidata Q16744133 
  7. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]