Universitetet i Beograd
Universitetet i Beograd (Universitet u Beogradu , UuB) er et statlig, ledende universitet i Beograd i Serbia. Det ligger spredt i sentrumskommunen Stari Grad.
| Universitetet i Beograd | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Grunnlagt | 1808 | ||
| Type | statlig | ||
| Rektor | Vladimir Bumbaširević | ||
| Beliggenhet | Beograd, Serbia | ||
| Studenter | 89 827 (2006) | ||
| Ansatte | 4 289 (2006) | ||
| Medlemskap | European University Association[1] Confederation of Open Access Repositories[2] Agence universitaire de la Francophonie[3] | ||
| Nettsted | https://www.bg.ac.rs/ | ||
| Erstatter | Beogradskij Litsej | ||
 11 nummererte markører
1 = Universitetsbiblioteket i Beograd
2 = University of Belgrade School of Medicine 3 = Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd 4 = University of Belgrade Faculty of Organizational Sciences 5 = University of Belgrade Faculty of Economics 6 = University of Belgrade School of Electrical Engineering 7 = University of Belgrade Faculty of Architecture 8 = University of Belgrade Faculty of Civil Engineering 9 = Chemistry Faculty, University of Belgrade 10 = University of Belgrade Faculty of Philology 11 = Univerzitet u Beogradu. Tehnički fakultet u Boru 44°49′07″N 20°27′27″Ø | |||
UuB ble grunnlagt i 1808, og ble i 1838 slått sammen med et lycée i Kragujevac. Den mest kjente rektoren var geografen Jovan Cvijić (1865–1927). Under Jugoslavia vokste universitetet sterkt, og tiltrakk seg mange utenlandske studenter. På 1990-tallet var studentene spydspisser i motstanden mot regimet til Slobodan Milošević, og demonstrasjonene rystet regimet særlig i 1991, 1996 og 1997.
Det er 31 fakulteter og 8 vitenskapelige forskningsinstitutter ved UuB. Fagkretsen er svært bred, her finner man 150 grunnprogrammer og fordypninger innen teknologi, samfunnsfag, språk og humaniora, naturfag, medisin, jus, teologi og andre disipliner.
Under og etter krigene på Balkan 1992–2000 startet en alvorlig forfallsperiode ved universitetet, og mange studenter foretrakk utenlandske læresteder eller tok jobb i utlandet umiddelbart etter endt studium.
De viktigste og mest kjente fakultetene ved UuB er:
- Juridisk fakultet (1808)
- Filosofiske fakultet (1808)
- Økonomisk fakultet (1937)
- Fysisk fakultet
- Filologisk fakultet (1960)
Tidligere studenter rediger
Tidligere studenter ved universitetet har blant andre vært:
- Sonja Biserko, serbisk forkjemper for menneskerettigheter
- Nenad Bogdanović, borgermester av Beograd
- Nexhat Daci, leder for Kosovos nasjonalforsamling
- Vuk Drašković, utenriksminister i Serbia og Montenegro
- Zoran Đinđić, serbisk statsminister
- Kiro Gligorov, første demokratiske president av republikken Makedonia
- Vojislav Koštunica, tidligere statsminister i Serbia
- Peder Martin Lysestøl, førstelektor i samfunnsøkonomi på Høgskolen i Sør-Trøndelag
- Milan Milutinović, serbisk president
- Lazar Mojsov, president for FNs generalforsamling
- Miroslav Mišković, serbisk forretningsmann
- Holger K. Nielsen, dansk politiker fra Socialistisk Folkeparti
- Ljubiša Rajić, serbisk professor i nordiske språk og litteratur
- Ivan Stambolić, leder av Jugoslavias kommunistparti og Serbias president
- Boris Tadić, Serbias president
- Filip Vujanović, president i Montenegro
Referanser rediger
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 23. november 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) University of Belgrade – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
