Mihai Eminescu

Mihai Eminescu (uttalt [miˈhaj emiˈnesku], født Mihail Eminovici, 15. januar 1850 i Botoșani ved Tsjernivtsi, død 15. juni 1889 i București) var en senromantisk dikter, som blir regnet for å være Romanias nasjonaldikter.[6] Blant de mest kjente diktene hans er «Luceafărul» («Aftenstjernen»), «Mai am un singur dor» («Jeg har et enkelt ønske igjen»), og fem Scrisori (Epistler).

Mihai Eminescu
Eminescu.jpg
FødtМихай Эмин
15. jan. 1850[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BotoșaniRediger på Wikidata
Død15. juni 1889[2]Rediger på Wikidata (39 år)
BucureștiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Skuespiller, prosaforfatter, journalist, bibliotekar, essayist, skribent, lyriker[3], politikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Partner(e) Veronica MicleRediger på Wikidata
Nasjonalitet Moldavia (18501856), United Principalities (18561881), Kongedømmet Romania (18811889)Rediger på Wikidata
Gravlagt Cimitirul Șerban VodăRediger på Wikidata
SpråkRumensk,[5] tysk
Medlem av Det rumenske akademi (1948–), Junimea, TimpulRediger på Wikidata
PeriodeRomantikken
SjangerPoesi
Debuterte1866
Aktive år1866
Signatur
Mihai Eminescus signatur

Fordi fødebyen er geografisk plassert i Moldova som idag er delt i den rumenske regionen Moldavia og Republikken Moldova, regner også sistnevnte Eminescu som «sin» poet og har kalt opp sitt nasjonale teater etter ham.[7]

Eminescu var aktiv i den litterære foreningen Junimea,[8] og medarbeider (mellom 1880 og 1881 var han endog sjefredaktør) i avisen Timpul, som var Det konservative partiets språkrør.[9]

Det er også blitt avdekket at Eminescu ville ha sterke antisemittiske lover i Romania, etter den tyske modellen, og skrev, for eksempel, at "jødene ikke fortjener noen rettigheter noe sted i Europa, fordi de skyr arbeid."[10]

BibliografiRediger

Ingen verk er oversatt til norsk, men på engelsk finnes det bl. a.

  • Poems, English version by Corneliu M. Popescu. 1989 – 214 s., forord på engelsk og rumensk ISBN 973-23-0082-5

LitteraturRediger

  • George Călinescu, La vie d'Eminescu, Bucureşti: Univers, 1989, 439 s.
  • Marin Bucur (ed.), Caietele Mihai Eminescu, Bucureşti, Editura Eminescu, 1972
  • Murărașu, Dumitru (1983), Mihai Eminescu. Viața și Opera, Bucureşti: Eminescu.
  • Petrescu, Ioana Em. (1972), Eminescu. Modele cosmologice și viziune poetică, Bucureşti: Minerva.
  • Dumitrescu-Buşulenga, Zoe (1986), Eminescu şi romantismul german, Bukarest: Eminescu.
  • Bhose, Amita (1978), Eminescu şi India, Iaşi: Junimea.
  • Iţu, Mircia (1995), Indianismul lui Eminescu, Braşov: Orientul latin.
  • Vianu, Tudor (1930), Poezia lui Eminescu, Bucureşti: Cartea Românească.
  • Negoițescu, Ion (1970), Poezia lui Eminescu, Iaşi: Junimea.
  • Simion, Eugen (1964), Proza lui Eminescu, Bucureşti: Editura pentru literatură.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mihail-Eminescu, besøkt 24. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 26168, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID mihail-eminescu, besøkt 24. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ "Mihai Eminescu (1850-1889)"; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119017272.
  6. ^ «"MIHAI EMINESCU, POET NATIONAL ROMÂN" - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
  7. ^ «Evenimente | Teatrul Național "Mihai Eminescu"». tnme.md. Besøkt 29. desember 2016. 
  8. ^ «Modelul junimist - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
  9. ^ «"Timpul" lui Eminescu - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
  10. ^ Ioanid, Radu (1996). Wyman, David S., red. The Worls Reacts to the Holocaust. Baltimore, Maryland: The Johns Hopkins University Press. s. 228. 

Eksterne lenkerRediger