Migrasjonslovene

Migrasjonslovene eller flyttelovene er lover om folks flyttemønstre som den tysk-britiske statsviteren Ernest George Ravenstein' (1834–1913) lagde etter sin forskning rundt endringene i samfunnet under den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet.

Han blir også gjerne kalt geograf, men vi kan gjerne kalle ham samfunnsgeograf. I 1885 ble hans verk, The Laws of Migration, publisert i Journal of the Royal Statistical Society. Her hevdet han å ha påvist at migrasjon som fenomen har bestemte karakteristikker og mønstre. Dette arbeidet førte til elleve «flyttelover», eller «migrasjonslover».

Bakgrunn

Fremveksten av industrisamfunnet i siste halvdel av 1800-tallet, og dets virkninger på arbeidsmønsteret for Europa og Nord-Amerikas befolkning, var bakgrunnen for migrasjonslovene. Fremveksten av fabrikker og storproduksjon, jernbaner og annen kommunikasjon, forandret arbeidsmønstrene. I dette ligger det faktum at både mulighetene for å flytte på seg, samt mulighetene for arbeid, både i art og varighet, var i endring. I 1851 bodde halvparten av befolkningen i urbane områder, og andelen sysselsatt i jordbruket hadde sunket tilsvarende. London mer enn doblet sitt innbyggertall i perioden 1800 til 1850, og utviklingen fortsatte utover mot århundreskiftet.

Den industrielle revolusjon ble fulgt av befolkningsvekst – og press. Håndverkeren jobbet ikke lenger med et produkt fra start til slutt, men var erstattet med en spesialisert fabrikkarbeider. Overflod av billig arbeidskraft og presset på å fø den voksende befolkningen banet vei for arbeidssparende maskiner i jordbruket. Disse maskinene gjorde behovet for arbeidskraft på landsbygda mindre, mens maskinene i industrien skapte flere jobber der. Fabrikkbyer vokste frem rundt kullgruvene og jerngruvene i Storbritannias industriområder. Det var en tid med oppbrudd og flytting, ikke minst innvandring og utvandring.

Gjennom sine «Laws of Migration» forklarte og antesiperte Ravenstein fenomenet migrasjon. Han var nemlig dypt uenig med en viss Dr William Farr, som hevdet at migrasjon var tilfeldig og ikke fulgte bestemte mønster eller lover. Ravenstein var også, som flere på denne tiden, bekymret for «the rural exodus»; utflyttingen fra rurale strøk. Store deler av landsbygda hadde nemlig nådd et befolkningsmaksimum rundt 1840. Lokalsamfunnet kunne ikke fø sine innbyggere, og fattigdom ble mer og mer knyttet til bestemte regioner. I en slik situasjon var utflytting løsningen for mange, da spesielt til kullindustri og de «nye» byene.

Grunnlag

I sitt arbeid brukte Ravenstein brukte manntall fra Storbritannia, samlet i 1871 og 1881. Gjennom å arbeide med disse tallene, ville han avdekke flyttemønster som ikke kommer frem ved å se på den totale befolkningen innen en enkelt nasjon. Han brukte også ytterligere statistisk materiale i for å få informasjon om fødestedene til de som var talt i folketellingene. Med dette ville Ravenstein finne ut hvor folk bosatte seg i forhold til sitt fødested. Han kategoriserte befolkningen etter hvor de bodde i forhold til sitt fødested på det tidspunktet de ble tatt med i manntallet. Her teller vi tre kategorier:

Native county element: De som bodde i det fylket de ble født i.
Border element: Folk fra et nærliggende fylke.
Foreign element: Tilflyttere fra andre land, både land i Storbritannia og utenfor.

Sentralt i Ravensteins arbeid, stod fylkenes funksjon som enten befolkningsabsorberer («county of absorption») eller befolkningsspredere («county of dispersion»). Et befolkningsabsorberende fylke har en befolkning som overstiger det totale antall innfødte, hvor nå enn i landet disse måtte bo. Det er et fylke der mengden innflyttere er større enn antallet på innfødte som flytter ut.

På den annen side finner vi spredningsfylkene, de som har en befolkning der situasjonen er motsatt. Det totale antall personer som er født i et bestemt fylke, hvor nå enn disse måtte bo, overstiger her den totale populasjonen i dette fylket. For å bruke migrasjonshistoriske nøkkeltermer, er altså den netto flyttestrømmen (net migration) negativ. Ravenstein var tidlig ute med å påpeke den viktige forskjellen mellom netto og brutto flyttestrøm.

Anvendelse

Ved hjelp av dataene han samlet, skisserte Ravenstein flyttestrømmene mellom inn- og uttflyttingsentra.

Blant tilflyttingsfylkene finner vi for eksempel Sussex, Yorkshire, Essex, Nottingham og Lancashire. I Yorkshire ligger blant annet byen Leeds, som tidligere var sentrum i et kullgruvedistrikt og kjent for sin ullindustri. Lancashire omfattet tidligere Liverpool og Manchester og var da verdens ledende tekstilindustriområde.

Ravenstein leste tallene nøye, og etter hvert avdekket det seg visse mønster i Storbritannias flyttestrøm. Blant annet så han at de fylkene som var befolkningsabsorberere, tilflyttingsfylkene, som regel var handels- og/eller industrisentra. Fraflyttingsfylkene var derimot særdeles lite urbane strøk, eller beint frem bondesamfunn. Slik urbanisering virker naturlig i en tid der behovet for arbeid i landbruket sank i takt med teknologisk nyvinning og effektivisering. Men i videreforedling av råvarer og distribusjon av ferdige produkter, som da foregår i fabrikker og handelssentrum, øker behovet for arbeidskraft.

Videre påpekte han, gjennom informasjon om fødesteder, at det fantes motstrømmer. Ut fra dette konkluderte han at de fleste som flyttet bort fra tilflyttingsfylkene, bare flyttet til utkanten av sentrum, det han klassifiserer som forsteder. Han fant også ut at innbyggere fra andre fylker stort sett kom fra nabofylker, og dette ledet til konklusjonen at folk flest helst flytter seg over kortere distanser. Økonomi og transportmuligheter spilte inn her, da det brede lag av folket ikke var særlig velstående, og det tok lang tid å flytte seg over kontinentene. Mer interessant er det at Ravenstein mente å påvise at kvinner oftere flytter på seg enn menn. Mennene migrerte derimot lengre bort fra hjemstedet hvis de først flyttet på seg.

Elleve flyttelover

Etter hvert som Ravenstein trakk konklusjoner ut fra sine oppdagelser, formulerte han sju «flyttelover» som etter hvert ble til elleve, da noen av lovene var såpass brede at man kunne utlede flere lover av dem. De elleve er som følger:

De fleste migranter reiser bare over kortere avstander.
Migrasjon er en prosess som går steg for steg.
Migranter som flytter over lengre avstander, reiser som regel til de største sentra for handel og industri.
Alle større strømmer av migranter fører til en tilsvarende strøm i motsatt retning.
Folk fra byen flytter mindre enn de fra landet.
Innenfor grensene av sitt fødested, flytter kvinner mer enn menn, men mannfolka flytter oftere utenlands.
De fleste migranter er voksne: familier flytter sjelden.
Større byer vokser mer på grunn av tilflytting enn av fødsler.
Flytting tiltar etter hvert som industrien utvikler seg, og samferdselsmidler blir forbedret.
De fleste flyttestrømmene går fra rurale strøk til byer.
Den fremste årsak til migrasjon er økonomi.

Tre kategorier

I boken Coming to America deler forfatter Roger Daniels disse lovene, og mønstrene de er utledet av, inn i tre kategorier; migrantkarakteristikker, migrasjonsmønster, og migrasjonsvolum.

Migrantkarakteristikk

En karakteristikk er at migrasjon ikke er tilfeldig, men selektiv. For eksempel ser man at «lov 1» hevder at de fleste migranter er voksne uten familie. Dette virker fornuftig hvis man tenker seg at før en reiser må man vurdere fordeler og ulemper ved å bo der man bor, samtidig som man gjør samme vurdering om stedet man vurderer å reise til, for deretter å se på kostnadene ved å komme seg dit, og da også hva man forlater. En enslig voksen vil da se at han lettere enn et barn får seg jobb på det nye stedet, samtidig som det er mindre kostbart å reise alene. Ravenstein skiller også mellom såkalte «pull migrants» og «push migrants». Den førstnevnte er migranter som reiser fordi de ser muligheter andre steder som er i tråd med deres evner og interesser. Motsatt har vi «push migrants» som blir tvunget ut fordi de mer eller mindre må. Videre hevder Ravenstein at jo mer som skal til for å gjennomføre reisen, dess mer er det tale om «pull migrants» som reiser.

Andre av Ravensteins migrantkarakteristikker er at man migrerer oftere i visse stadier av livet, og at de som flyttet ikke lå lavest på den sosiale rangstigen i det samfunnet de forlot, men som regel lå under gjennomsnittet i inntekt og utdannelse på det stedet de flyttet til.

Migrasjonsmønstre

Av migrasjonsmønstre, mente Ravenstein blant annet å vise at flyttinger er presise, og de samme flyttestrømmene, med det samme folket, ofte går fra og til de samme stedene. Man kan gjerne tenke seg at folk ser en trygghet i å være «flere av samme ulla» når man skal slå seg ned i et nytt land eller reise over store distanser. Slike mønster kommer ofte til uttrykk gjennom det som kalles «kolonier» av bestemte folk i et land. Såkalte Chinatowns, områder med mange kinesiske innbyggere i en ikke-kinesisk region, er et illustrerende eksempel på dette.

Migrasjonsvolum

Når det gjelder migrasjonsvolum, hevdet Ravenstein at antallet migranter henger sammen med følgende faktorer:

Mottakerlandets mangfold og muligheter, sammen med mangfoldet av folket som blir tiltrukket av dette landet.
Hvor vanskelig det er å gjennomføre reisen.
Økonomiske forhold i mottakerland og avsenderland.
Utviklingsnivå i mottakerland og avsenderland.

Kilder

Kildene finnes både i litteratur og på www:

Litteratur

Odd Lovoll: Det løfterike landet, En norskamerikansk historie, (Oslo 1983/1997)
W.T.R. Pryce (red.): Studying migration, i Studying Family and Community History,(Cambridge Univ. Press 1994)
Mark Wyman: Round-Trip to America, The Immigrants Return to Europe 1880-1930, (New York 1993)
Leslie Page Moch: Moving Europeans, Migration in western Europe since 1650, (Indiana University Press 1993/2003)
Roger Daniels: COMING TO AMERICA – A HISTORY of IMMIGRATION and ETHNICITY in AMERICAN LIFE,(New York 2002)
Greaves, Zaller, Cannistraro, Murphey: Civilizations of the world – The human Adventure, II: From the middle 1600s (USA 1997)

På web

Autoritetsdata