Michael von Melas
Michael Friedrich Benedikt Freiherr von Melas (født 12. mai 1729 i Radeln, Siebenbürgen, død 31. mai 1806 i Elbeteinitz, Böhmen) var en østerriksk general.
| Michael von Melas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1729 Roadeș | ||
| Død | 31. mai 1806[1] (77 år) Týnec nad Labem | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Habsburgmonarkiet | ||
| Utmerkelser | Kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen[1] Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerDet er litt uklart hvor han ble født: noen kilder sier at han ble født i Radeln (rumensk: Roadeș),[2] mens andre kilder sier at han ble født i Sighișoara.[3][4]
Offiser
redigerEtter at han ble ferdig med studiene på Bergskolen i Sighișoara, og mot foreldrenes vilje, meldte han seg inn som kadett i Infanteriregimentet nr. 21 Arenberg (som befant seg midlertidig i Sighișoara) i 1746[2] (eller i 1752),[5] der han ble forfremmet til kaptein. Som adjutant til feltmarskalk Leopold Josef von Daun deltok han i syvårskrigen, ble i 1781 oberst og i 1789 generalmajor.
Napoleonskrigene
redigerHan ledet i 1793 en brigade ved Sambre, i 1794 som feltmarskalkløytnant ved Niederrhein, i 1795 ved Mittelrhein og i 1797 i Italia, der han en stund var øverstkommanderende etter at Jean-Pierre de Beaulieu hadde gått av. I 1799 ledet han de østerrikske troppene som sammen med troppene til Aleksandr Suvorov seiret ved Cassano d’Adda (27. april)[6], ved Trebbia (17.-19. juni) og ved Novi Ligure (15. august)[7]
Etter at Suvorov hadde reist til Sveits for å kjempe mot André Masséna, seiret han den 4. november med en armé av 35 000 østerrikere mot Jean-Étienne Championnet i slaget ved Genola (i nærheten av Fossano) og tok over Cuneo. I 1800 trengte han frem til Var og var i ferd med å forberede invasjonen av Provence, da Bonaparte trengte seg fram over Alpene og skar av Melas' kommunikasjon med Østerrike. Melas forsøkte den 14. juni ved Merango å bryte igjennom, og seiret i første omgang, men forlot slagfeltet for tidlig, slik at en mulig seier ble til et nederlag, og måtte godta Konvensjonen i Alessandria, for deretter å rømme til Italia og trekke seg tilbake bak elven Mincio. Den 20. juni 1800 sendte Bonaparte ham et sverd «som et bevis for min høye aktelse som jeg har for Deres troppers mot som vist på slagfeltet i Marengo.»[5]
Kort tid etter ble han utnevnt til kommanderende general i Böhmen, gikk av i 1803 og døde den 31. mai 1806 i Elbeteinitz (dagens Týnec nad Labem) i Böhmen.
Referanser
rediger- ^ a b Melas, Michael Freiherr von (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aschoff, Christian. «retro|bib - Seite aus Meyers Konversationslexikon: Melander - Melas». www.retrobibliothek.de (på tysk). Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Melas». www.napoleon-online.de. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Melas, Michael Friedrich Benedikt Freiherr von». www.aeiou.at. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ a b Giurgiu, Emil (1982). Sighișoara. București: Ed. Sport-Turism. s. 87.
- ^ Se Meyers-artikkelen: Cassano Arkivert 8. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Eggenberger, David (8. mars 2012). An Encyclopedia of Battles: Accounts of Over 1,560 Battles from 1479 B.C. to the Present (på engelsk). Courier Corporation. ISBN 9780486142012.
Litteratur
rediger- (de) Adolf Schinzl: «Melas, Michael Friedrich Benedict Ritter von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 280–283.
- (de) Peter Broucek: «Melas, Michael Freiherr von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 1 f. (digitalisering).
- Melas. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 11, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 445–446.