Michael Heltzen

Michael Heltzen (født 1712 i Kristiania, død 1770 på Kongsberg) var en norsk bergmann. Han var den første norskfødte overberghauptmann, det høyeste embetet innen bergvesenet i Norge. Heltzen grunnla i 1757 det Kongelige Norske Bergseminarium på Kirketorget.

Michael Heltzen
Født		22. juni 1712 Christiania
Død		10. sep. 1770 (58 år) Kongsberg
Beskjeftigelse		Ingeniør, gruveingeniør
Utdannet ved		Københavns Universitet
Søsken		Poul Heltzen
Nasjonalitet		Norge

Tidlig liv og utdanning

Heltzen var sønn av kjøpmann og rådmann i Kristiania, Helle Mikkelsen og Sophie Cathrine Vogt. Heltzen stammet på både mors- og farssiden fra rike kjøpmannsslekter i Christiania. Michael Heltzen ble sammen med sin eldre bror Poul Heltzen immatrikulert ved Universitetet i København i 1729. I utstedelsen av et kongelig reisestipendium i 1733 (en reise som skulle vare i 7 år) for å studere berg- og forstvitenskap i Tyskland var brødrenes navn endret til Heltzen.

Karriere

Brødrene vanket i fyrstelige kretser og fikk etterhvert framtredende stillinger. Michael Heltzen kom ved tilbakekomsten til København i 1740 inn i administrasjonen av sølvverket på Kongsberg, der han ble overbergsamtsforvalter og assessor i Overbergamtet. Poul Heltzen ble samtidig utnevnt til kammerråd, og senere konferenceråd og direktør, i Rentekammeret i København. Michael Heltzen ble forfremmet fra bergamtsforvalter til berghauptmann i 1758 og i 1764 ble han oberberghauptmann. Han ble med dette den første norske berghauptmann.

Heltzen grunnla i 1757 det Kongelige Norske Bergseminarium på Kirketorget. Han eide Dyrmyr gård, som han brukte som landeiendom. Han kjøpte en eiendom i Kirkegata, der han bygde en staselig bygning som sammen med to eksisterende bygninger framsto som Michael Heltzens bypalé. Paleet stod der rådhuset ligger i dag. Alle bygningene ble borte under bybrannen i 1810.

Michael Heltzen var en pådriver for byggingen av Kongsberg Kirke. Fra sine studieår i Tyskland hadde han kjennskap til hva som skjedde innenfor europeisk kunst, og det var han som brakte rokokkoen inn i kirkens interiør. For å utføre arbeidet fikk han med seg dyktige kunstnere og håndverkere, som Henrik Bech, Eric Gustav Tunmarck og Niels Thaaning.

Som med kirken, måtte Heltzen også innenfor Sølvverket føre videre det som forgjengeren, Stuckenbrock, hadde startet. Det ble satset på en rekke nye gruver, og aktiviteten vokste. Sølvverkets virkeområde utvidet seg slik at det strakte seg fra Kisgruva i sør til Vatnebrynvatnet i nord, og fra Helgesvann i vest til Dørsjø i øst. Utgifter til lønninger steg i været. Heldigvis for Heltzen ble det i de første årene av hans tid gjort gode sølvfunn, slik at verket viste balanse og til og med overskudd. Etter et rekordår i 1768 var det imidlertid slutt og nedgangstidene begynte. Da var Kongsberg blitt en by med 8000 innbyggere, der 4000 var bergarbeidere. Protestene økte mot den måten Heltzen ledet Sølvverket på. Han skulle til København for å gjøre rede for driften, da han døde 10. september 1770.

Etter Heltzens død ble det innredet et gravkammer under sakristiet i kirken. I krypten ligger han sammen med sin andre kone og to små barn.

Familieliv

I 1744 ble Heltzen gift med Kirstine Elieson, også hun fra en fremstående Christiania-slekt. Hun døde imidlertid allerede i 1753. Heltzen giftet seg på nytt i 1760, da med den 17 år gamle Helle Margaretha Lachmann fra Christiania. I 1761 fikk de datteren Kiersten Elisa, men hun døde senere samme år. Sønnen Andreas ble født i 1762, men i 1763 døde både fru Heltzen og sønnen.