Mexicos riksvåpen
Mexicos riksvåpen har vært et viktig politisk og kulturelt symbol i Mexico gjennom flere hundre år. Det avbilder en ørn sittende på en kaktus mens den fortærer en slange. De enkelte elementene er kjent fra førkolumbisk tid. Da Mexico ble uavhengig i 1821, ble den den slangeetende ørnen på en kaktus tatt til våpenmerke for den nye republikken. Det har siden i forskjellige versjoner vært landets våpen, alltid med det samme innholdet, bortsett fra at ørnen hadde krone på hodet i de to korte periodene da Mexico var et keiserdømme. I moderne meksikansk tolkning symboliserer det det godes seier over det onde, men for aztekerne hadde det et religiøst innhold.
Opphavet til merket er flere litt ulike aztekiske legender. Deres hovedstad Tenochtitlan, forløperen til dagens Mexico by, ble grunnlagt på en øy i Texcoco-sjøen. Ifølge legenden skulle azteker-folket etter befaling fra solguden Huitzilopochtli avslutte folkevandringen fra urhjemmet Aztlán og slå seg ned der hvor de fant en ørn sittende på en kaktus. I noen billedfremstillinger av legenden mangler slangen, mens den i andre versjoner er en fugl eller et aztekisk krigssymbol. Ørnen var i aztekisk mytologi et symbol for solguden, viktig fordi de oppfattet seg som «solens folk». Kaktusen (Opunti ficus-indica), som kalles «tenochtli» på Nahuatl-språket, symboliserer øya Tenochtitlan. Aztekerne oppfattet slangen som et symbol for visdom, og for guden Quetzalcoatl, den fjærprydede slange. Ørnen ville derfor ikke ha angrepet slangen i den opprinnelige versjonen. Legenden ble feil oversatt og misforstått av de spanske munkene som skrev den ned, og dermed oppsto den nyere tolkningen som handler om det gode som beseirer det onde. Den passet bedre inn i det kristne, europeisk verdensbildet og egnet seg som hjelpemiddel for misjonærene som skulle omvende den innfødte befolkningen til kristendommen. Denne versjonen kom første gang på trykk i «Atlas de la Historia de los Indios de la Nueva España e Islas de Tierra Firme», utgitt i 1581 av presten Diego Durán. Ørnesymbolet ble første gang tatt i bruk som våpenmerke under uavhengighetskrigen fra 1810 til 1821.