Anaerob nedbrytning
Anaerob nedbrytning, også kalt anaerob utråtning er en rekke prosesser der mikroorganismer bryter ned biologisk materiale i fravær av oksygen.[1] Prosessen anvendes til industrielle eller private formål for å håndtere avfall eller for å produsere brennstoff. Mye av den gjæringen som anvendes industrielt til å produsere mat- og drikkeprodukter bruker anaerob nedbrytning. Anaerob nedbrytning er alminnelig anvendt som en kilde til fornybar energi i form av biogass. Den kan anvendes direkte, eller oppgraderes til Biometan eller liknende. Den avgassede biomassen kan brukes som gjødsel.
Metanisering blir brukt om en del av prosessen til behandling av bionedbrytbart avfall og avløpsslam og produksjon av biogass. Den anaerobe nedbrytingen går over fire skritt: Hydrolyse, syredannelse, acetatdannelse og metanisering.[1] Først bryter hydrolyserende og syreproduserende (fermentative) bakterier ned komplekse sammensetninger til hovedsakelig fettsyrer og nitrogen. Til slutt produserer arkebakterier metan og karbondioksid.[2] Prosessen er avhengig av jevnt tilgang på råstoffer og relativt stabil temperatur.
Prosessen er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn direkte kompostering. Det avhenger av hvor langt det transporteres, i hvor stor grad gassen samles opp, hvor rent det biologiske restmaterialet er og hvordan det brukes. I mange tilfeller går restmaterialet til deponier eller forbrenning framfor kompostering. Sammenblanding med kloakkslam kan gjøre det uegnet for bruk på åker og der folk ferdes.[3]
Anaerob nedbrytning forekommer naturlig i noen områder, i sjøer, samt i havsedimenter, hvor det normalt omtales som «anaerob aktivitet».[4][5] Dette er kilden til sumpgass.
Referanser
rediger- ^ a b Lystad, Henrik (1998). Potensielle negative effekter ved kompostering. Ås: Jordforsk. s. 13. ISBN 8274672941.
- ^ Grønne verdikjeder med utgangspunkt i biogassproduksjon fra fettrike råstoff. NIBIO. 2021. s. 10. ISBN 9788217029366.
- ^ Bauck, Whitney (30. august 2023). «US cities say they turn food waste into compost. Is it a problem when they don’t?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. november 2024.
- ^ Koyama, TadashiroKoyama, Tadashiro (1963). «Gaseous metabolism in lake sediments and paddy soils and the production of atmospheric methane and hydrogen». Journal of Geophysical Research. 68 (13): 3971–3973. doi:10.1029/JZ068i013p03971.
- ^ Pamatmat, Mario Macalalag. «Anaerobic metabolism in Lake Washington sediments» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. desember 2013.