Merkesmann

Merkesmann (gno merkismaðr) var i middelalderen den personen i hirden som bar kongens merke i strid.

Merkesmannen var en del av hirden. Hirden bestod av unge menn fra gode ætter, som skulle være lojale mot kongen. Merkesmannen var en av dem med høyest rang i hirden, etter stallaren.[1] Merkesmannen blir omtalt allerede på Harald Hårfagres tid. I strid skulle merkesmannen ta vare på kongens merke, en fane eller et banner med kongens symbol på. I fredstid ble merkesmannen trolig benyttet som rådgiver for kongen.[2]

Merkesmannen var en del av kongens innerste krets, og fra høymiddelalderen var merkesmannen en del av riksrådet, den rådgivende forsamlingen av adel og geistlige som gav kongen råd om styringen av landet.[3]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Merkesmann. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 30. september 2016 fra https://snl.no/merkesmann.
  2. ^ Jon Vidar Sigurdsson (1999): 85
  3. ^ Jon Vidar Sigurdsson (1999): 141

LitteraturRediger

  • Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300. Det norske samlaget, Oslo 1999

Eksterne lenkerRediger