Mercè Rodoreda
| Mercè Rodoreda Mercè Rodoreda i Gurguí | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mercè Rodoreda i Gurguí 10. oktober 1908[1][2][3][4]  Barcelona[5][6] | ||
| Død | 13. april 1983[1][2][3][4] (74 år) Girona[7] | ||
| Gravlagt | Cementiri de Romanyà de la Selva |
||
| Ektefelle | Joan Gurguí (1928–1937) |
||
| Partner(e) | Joan Prat i Esteve (1939–1971) |
||
| Far | Andreu Rodoreda i Sallent |
||
| Mor | Montserrat Gurguí i Guàrdia |
||
| Barn | Jordi Gurguí i Rodoreda |
||
| Utdannet ved | Escola Menéndez Pelayo (1915–1916)[8], Liceu Dalmau (1931–1934) |
||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, lyriker, esperantist, forfatter |
||
| Nasjonalitet | Spania |
||
| Morsmål | Katalansk | ||
| Språk | Katalansk | ||
| Medlem av | Associació d'Escriptors en Llengua Catalana |
||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Premi d'Honor de les Lletres Catalanes (1980)[9], Premio Lletra d'Or (1976), Serra d'Or Critics Award (1967)[10], Joan Crexells award (1937)[11], Mestre en Gai Saber (1949)[12], Flor Natural (1947), Flor Natural (1948), Premi Joan Santamaria (1956), Mercè Rodoreda Award (1957), Premi Sant Jordi de novel·la (1965), City of Barcelona Award (1980), Serra d'Or Critics Award (1982), Serra d'Or Critics Award (1981), Serra d'Or Critics Award (1968), Serra d'Or Critics Award (1987), Premi de la Crítica de narrativa catalana (1981), Ramon Llull Novel Award (1969)
|
||
| Sjanger | roman, poesi, novelle | ||
| Debuterte | 1930 | ||
| Aktive år | 1930– | ||
| Påvirket av | Pere Gurguí, Delfí Dalmau i Gener | ||
| Nettsted | http://www.mercerodoreda.cat/ | ||
Mercè Rodoreda i Gurguí (født 10. oktober 1908 i Barcelona, død 13. april 1983 i Girona) var en katalansk forfatter. Rodoreda er beskrevet som den mest betydningsfulle katalanske romanforfatter i årene etter andre verdenskrig.[13]
VirkeRediger
Rodoredas forfatterskap begynte med artikler og fortellinger for magasiner. Hun utga fire romaner i mellomkrigstiden, blant disse Aloma (1938).[13]
Fordi hun arbeidet for den katalanske regjeringen under den spanske borgerkrigen, måtte hun etter Francos seier dra i eksil. Etter en tid i Frankrike bosatte hun seg i Sveits, der hun gjenopptok sitt forfatterskap. I 1958 kom novellesamlingen Vint-i-dos contes. Rodoreda fikk sitt gjennombrudd med romanen La plaça del diamant, som kom ut i 1962 og ble oversatt til en rekke språk. Andre romaner er El carrer de les camèlies (1966), Mirall Trencat (1974), Viatges i flors (1980) og Quanta, quanta guerra… (1980). La mort i la primavera utkom etter hennes død.[13]
Midt på 1970-tallet vendte Rodoreda tilbake til Catalonia. I 1980 ble hun tildelt Premi d’Honor de les Lletres Catalanes.[14]
Romaner oversatt til norskRediger
- Diamantplassen (La plaça del diamant, 1984, 2009)
- Knust speil (Mirall Trencat, 1978)
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Mercè Rodoreda, rodoreda-merce
- ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Mercè Rodoreda, 23442
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Mercè Rodoreda, 162447
- ^ Gemeinsame Normdatei, 12. des. 2014
- ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11994664k
- ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
- ^ http://www.endrets.cat/indret/1997/escola-de-nostra-senyora-de-lourdes-sant-gervasi-galvany-ca.html
- ^ https://www.omnium.cat/ca/projectes/premi-honor-lletres-catalanes/historia/
- ^ http://www.escriptors.cat/autors/rodoredam/pagina.php?id_sec=1798, 18. jun. 2018
- ^ https://www.escriptors.cat/autors/rodoredam/premis, 18. apr. 2019
- ^ https://www.escriptors.cat/autors/rodoredam/biografia-merce-rodoreda
- ^ a b c Buffery, Helena og Elisenda Marcer: Historical Dictionary of the Catalans, Lanham: Scarecrow Press, 2011, s. 290.
- ^ «Mercè Rodoreda Gurguí. Narradora, poetessa, autora teatral», Diccionari Biogràfic de Dones.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Mercè Rodoreda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mercè Rodoreda – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- «Mercè Rodoreda i Gurguí», Gran Enciclopèdia Catalana