Mehdi Bazargan
Mehdi Bazargan (مهدی بازرگان ; født 1. september 1907 i Teheran i Persia, død 20. januar 1995 i Zürich i Sveits[5]), navnet ble transkribert Mahdi Bazargan, var en prominent iransk akademiker som i lang tid også var aktivist for folkestyre. Ayatollah Khomeini utnevnte ham til Irans første statsminister etter revolusjonen i 1979. Før dette var han leder for den første ingeniøravdelingen på Universitetet i Teheran.
| Mehdi Bazargan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | مهدی بن عباسقلی تجارتی تبریزی 1. sep. 1907  Teheran | ||
| Død | 20. jan. 1995[1][2][3][4] (87 år) Zürich | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, lærd | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École Centrale Paris | ||
| Barn | Abdolali Bazargan Fereshteh Bazargan Mohammad-Navid Bazargan | ||
| Parti | Freedom Movement of Iran | ||
| Nasjonalitet | Qajar Iran (1907–1925) Pahlavi-dynastiet (1925–1979) Iran (1979–1995) | ||
| Gravlagt | Qom | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMehdi Bazargan vokste opp i Teheran. Han var sønn av en kjøpmann som også var en from religiøs aktivist og leder for Aserbajdsjan-moskeen i byen. Familien var etniske aserbajdsjanere, Irans store minoritet som taler et tyrkisk språk.[6] Sønnen fikk utdannelse i termodynamikk og ingeniørfag ved École centrale de Paris. Han sluttet seg til den franske hæren og kjempet mot nazistene under Andre verdenskrig.
Karriere i Iran
redigerEtter krigen kom han hjem til Teheran og fikk jobb på Universitetet i Teheran. På slutten av 1940-tallet ble han sjef for den første tekniske avdelingen ved universitetet. I 1951, da Mohammad Mossadegh var statsminister, ble den iranske oljeindustrien, som tidligere var under britisk kontroll, nasjonalisert. Bazargan ble deretter sjef for det nyopprettede National Iranian Oil Company. Han var også viseminister for regjeringen.
Bazargan var en av grunnleggerne av Iranian Freedom Movement i 1961, et parti som hadde mye til felles med Mossadeghs Nasjonale Front. Selv om Bazargan godtok shahen Mohammad Reza Pahlavi som Irans legitime statsoverhode, ble han flere ganger fengslet av politiske grunner.
Etter den iranske revolusjon
redigerEtter shahens fall under den islamske revolusjon ble Bazargan utnevnt til statsminister for Ayatollah Khomeini og Det islamske revolusjonære råd den 5. februar 1979. I dette verv havnet han i konflikt med ayatollahene og bad gjentatte ganger om å få fratre, noe Khomeini nektet å akseptere.
1. november 1979 var Bazargan i Alger for samtaler med USAs sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski. Kort tid etter at han kom tilbake til Teheran, begynte gisselkrisen på den amerikanske ambassaden, da unge islamistiske studenter okkuperte ambassaden og tok personalet som gisler. Den 6. november sendte Bazargan atter sin oppsigelsese, og denne gangen ble den innvilget. Bazargan-regjeringens avgang ble sett på som en protest mot Khomeini, som hadde uttrykt sin støtte til ambassadeokkupasjonen.
Fra 1980 til 1984 var Bazargan representant for den iranske frihetsbevegelsen i parlamentet (i opposisjon). I 1985 ønsket han å stille til presidentvalget, men kandidaturet hans ble ikke godkjent av Vokterrådet.
Bazargan var kjent som en representant for liberal-demokratisk islamsk tenkning og han understreket nødvendigheten av konstitusjonell og demokratisk politikk. I det umiddelbare kjølvannet av revolusjonen ledet Bazargan en fraksjon som motsatte seg revolusjonsrådet dominert av det islamske republikanske parti, ledet av blant andre Mohammad Beheshti. Han motsatte seg fortsettelsen av Iran-Irak-krigen og ideen om presteskapets medvirkning i alle aspekter av politikk, økonomi og samfunn. For dette ble han utsatt for trakassering fra militante unge revolusjonære i Iran.
Den sosiale evolusjons lover og «menneskelig termodynamikk»
redigerBazargan smente å se et sammenfall mellom lovene for sosial evolusjon og lovene innen termodynamikken som han var kommet i kontakt med som student og universitetslærer. I sin bok Love and Worship: Human Thermodynamics (1956), delvis skrevet mens han satt i fengsel, prøvde han å vise at religion og tilbedelse er et biprodukt av den evolusjon som var beskrevet i Charles Darwins verk On the Origin of Species (1859), og at lovene som styrer samfunnet er parrallelle på lovene innen termodynamikken.
Død
redigerBazargan døde av hjerteslag den 20. januar 1995 i Sveits.[7] Han døde på et sykehus i Zürich etter å ha falt om på Zürichs internasjonale lufthavn.[7] Han var på reise på vei til USA for hjertekirurgi.[7]
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mehdi-Bazargan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015531, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Mahdi Bāzargān, BNF-ID 15062686s[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mehdi Basargan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id basargan-mehdi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Press, The Associated. «Mehdi Bazargan, Former Iran Premier, Dies» (på engelsk). Besøkt 5. juni 2018.
- ^ Shaffer, Brenda (2000). «The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran». Nationalities Papers. 3 (på engelsk). 28: 449–477. ISSN 0090-5992. doi:10.1080/713687484. Besøkt 29. juni 2020.
- ^ a b c «Mehdi Bazargan, Former Iran Premier, Dies». The New York Times. 21. januar 1995.