Åpne hovedmenyen

Medisinsk teknologi omfatter teknologi og vitenskap som kan brukes for å fremme bedre helse. WHO definerer det som «bruken av organisert kunnskap og ferdighet i form av apparater, medisiner, vaksiner, prosedyrer og systemer utviklet for å løse et helseproblem og forbedre livskvalitet».[1] Det finnes mer enn 500 000 medisinske hjelpemidler man kan bruke på sykehus, helsestasjoner eller private hjem.[2]. Teknologien omfatter hverdagslige ting som plaster, sprøytespisser, enganghshanseker, briller, rullestoler, graviditetstester eller høreapparater. Den omfatter også MR-maskiner, CRISPR eller pacemakers.[1]

I Norge har robortassistert kirurgi vært et satsingsfelt ettersom det kan gjøre det prinsipielt mulig for en kirurg i Tromsø å operere pasienter i Hammerfest. I 2016 var over 1000 inngrep gjort ved hjelp av robot.[3]

Medisinsk tekonologi som studiumRediger

Medisinsk tekonologi var et tverrfaglig statsingsområde ved NTNU fra 1999 til 2013. Medisinsk teknologi finnes (pr 2019) som studium blant annet ved Universitet i Bergen, ved universitetet i Oslo [4], ved Oslomet [5] og ved NTNU [6]. Studiet i Bergen gir kunnskap innen fysikk, kjemi, matematikk, datateknologi, anatomi, og studentene har egen linjeforening kalt "Curie".

Etiske utfordringerRediger

Ny medisinsk teknologi kan redde liv, men etiske, økonomiske eller politiske hensyn kan gjøre det problematisk å ta ny teknologi i bruk for fort, eller i det hele tatt. Et dominerende dilemma gjelder hvordan vi skal finne balansen mellom nytte- og plikthensyn.[7] Teknologi som er nyttig bør tas i bruk, mens pliktetiske prinsipper, som at man ikke skal skade, eller at tilgang til en offentlig tjeneste skal være lik for alle, kan veie tyngre enn nytten. Pasientens interesser og samfunnshensyn kan også spille inn. I 2017 skapte legemidlet Spinraza politisk debatt i Norge fordi det var den eneste medisinen mot spinal muskelatrosfi [8], men èn dose kunne koste opp mot 1 million kroner.[9] Stramme budsjetter fører til at så dyre medisiner går ut over andre pasientgrupper, og blir et etisk, politisk og økonomisk dilemma.

ReferanserRediger