Innledning rediger

Mediesituasjonen i Somalia er sterkt preget av at det har vært borgerkrig i landet siden 1991. Tross de politiske problemene i landet og en manglende fungerende regjering, har Somalia et vibrerende mangfold av medier. Flere av disse fungerer dog som propagandaverktøy for ulike mulitsgrupperinger. Oppløsningen av Somalia reflekterer seg i mediene, som er underutviklet, fragmentert og kontrollert av ulike grupperinger. uavhengige journalister og medier opererer i et svært fiendtlig miljø. Organisasjonen Journalister Uten Grenser betegner Somalia som Afrikas farligste land for journalister.

Politiske situasjon i Somalia rediger

Diktatoren Siad Barre styrte Somalia frem til han ble styrtet i 1991. Mange håpet at dette skulle føre til en utvikling av et demokratisk system i landet, men det ble ikke tilfellet. Somalia er et land som siden 1991 har hatt sammenhengende borgerkrig, og flere mener det er landets klansystem som har skylden for dette. Klanesystemet blir styrt av voldelige militsgrupper som kjemper seg imellom for større landområder. Innad i klanene er det ingen mulighet for folket til å ytre seg eller påvirke styringen ettersom at militsgruppene fungerer som diktatorer. Landet står i dag uten en fungerende regjering, politistyrke eller rettsvesen.

Mediehistorie i Somalia rediger

Somalia ble uavhengig i 1960. Den somaliske demokratiske republikk eksisterte fra 1960 til 1969. I oktober 1969 kom diktatoren Siad Barre til makten. Under Barre var ytringsfrihet og pressefrihet brutalt undertrykt, mens noen medier opererte som talerør for Barre regimet. Departementet for Informasjon og Nasjonal Veiledning publiserte landets eneste daglige avis, Xiddigta Oktoobar, på somalisk, engelsk, arabisk og italiensk. navnet betyr "Oktober stjerne". Etter at Barre ble styrtet av voldelige militsgrupper forsvant de offentlige mediene som Barre kontrollert. I forbindelse med borgerkrigen de senere årene har flere private medieinstitusjoner blitt etablert flere steder i landet.

Situasjonen i dag rediger

Ytringsfriheten er ikke beskyttet av et nasjonalt lovverk i Somalia. I 2002 ble en presselov vedtatt. De fleste journalister i Somalia reagerte med streik og demonstrasjoner da de mente at denne loven ville gjøre det ulovlig å kritisere offentlige myndigheter. I 2004 vedtok Somaliland en ny liberal presselov. Problemet i Somalia er at mange av mediene kontrolleres i stor grad av ulike klansystemer og militære grupperinger. Disse mediene fremstår som verktøy for spredning av hat og propaganda.

Pressefrihet rediger

Angrep på journalister er en pågående krise og et alvorlig angrep på pressefriheten. Organisasjonene Journalister Uten Grenser, The International Federation of Journalists og Amnesty arbeider med å kartlegg brudd på presse- og ytringsfriheten. I tillegg finnes det lokale organisasjoner som prøver å kartlegge overgrep mot journalister og mediene. En av disse er the Somali division of the Eastern Media Institute (EAMI-S) som samarbeider med den danske organisasjonen International Media Support (IMS).

Journalisters arbeidsvilkår i Somalia rediger

Mangelen på en samlet regjering har ført til en dramatisk økning av medier i Somalia. Samtidig opererer journalister i et ekstremt usikkert og farlig miljø. Tall fra den internasjonale journalistføderasjonen IFJ viser at Somalia er et av verdens farligste land for journalister. I 2007 ble åtte journalister drept. Journalister blir angrepet eller drept på grunn av sitt arbeid i Somalia. Typisk for drapene er at journalister har oppholdt seg i landet under uro, for å få nyhetene ferske. Somalia var det landet i verden der det ble drept flest journalister, etter Irak i 2007. De fleste var fra det internasjonale nyhetsselskapet BBC. I 1994 ble en amerikansk reporter, med navn Tina Susman kidnappet. Det er blitt skrevet en artikkel om saken:

Presseorganisasjoner rediger

Journalister i Somalia har mobilisert ulike organisasjoner for å tale deres sak. Haatuf Media Network of Somaliand ble etablert i november 2001 og arbeider for å bedre arbeidskårene for avisjournalister, mens The somali Journalists Network (SOJON) (2002) består av journalister fra flere store nettsteder som driver utstrakt lobbyvirksomhet og treningsprogrammer. The Somali Women Journalists association (SOWJA) er en lignende organisasjon. Andre organisasjoner er SSJW og SOLJA.

Somaliske medier rediger

Aviser rediger

Som resultat av få journalister, mange analfabeter og stor fattigdom finnes det veldig få aviser i Somalia. Det finnes et magert antall papiraviser som kun rettes mot de få som kan regnes som de mer velstående borgerne. Hvis man sammenligner antallet solgte aviser i Somalia med et hvilket som helst europeisk land, vil salget i Somalia i et diagram vise null. Det betyr at hver avis i Somalia har et opplagstall mellom 100 og 800. De største avisene i landet er:

Fjernsyn rediger

Det finnes svært få fjernsynsapparater i Somalia på grunn av tekniske og økonomiske barrierer. De privateide Somaliland telemedia Network (STN) og HOrnAfrik TV er lokalisert i Mogadishu og viser sendinger fra både Qatar-baserte Al-Jaxeera fjernsyn og CNN. Somaliland National TV (SLNTV) eid av myndighetene sender fra Hargeysa, mens Somali Broadcasting Corporation (SBC) er privat og sender fra Puntland.

Radio rediger

Ettersom kun 24 % av befolkningen kan lese, er radio det mediet som når flest mennesker. Somalia har 12 radiostasjoner, hvorav syv sender fra Mogadishu og resten fra Somaliland og Puntland. Et stort problem er at stasjonene ikke har nasjonal dekning og at de er kontrollert av klanene. I det siste har utvikling av FM-bånd ekspandert. De fleste radiostasjoner har for det meste politisk innhold, de er privateide og sender noen nyheter fra CNN, AL-Jazeera, Voice of America og BBC. Noen av de viktigste radiostasjonene i landet er:

I Puntland var radio- og fjernsynsstasjoner drevet av the Somali Broadcasting Corporation (SBC), som ble stengt i mai 2002. Lisensen til SBC er nå gjenopprettet.

Internett rediger

Det finnes også nettaviser i Somalia. De har et enkelt design og har veldig få besøkende. En nettavis i Somalia har i gjennomsnitt flere besøkende fra Norge enn fra sitt eget land. Mangelen på en ordentlig infrastruktur og elektrisitet begrenser tilgangen til Internett i Somalia, selv om det er relativt mange Internett-kafeer i landet.

Kilder rediger