Alfred McCoy Tyner (født 11. desember 1938 i Philadelphia, død 6. mars 2020 i New Jersey) var en amerikansk jazzpianist kjent for sitt arbeide med John Coltrane Quartet.[7] Han regnes som en av de mest innflytelsesrike jazzpianister på sin tid.[8]

McCoy Tyner
McCoy Tyner i 1973.
Født11. des. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Philadelphia
Død6. mars 2020[4][5]Rediger på Wikidata (81 år)
Bergenfield[5]
BeskjeftigelsePianist, orkesterleder, komponist, dirigent, jazzmusiker, plateartist, musiker Rediger på Wikidata
SøskenJarvis Tyner
NasjonalitetUSA
Medlem avJohn Coltrane Quartet
John Coltrane Quintet
UtmerkelserNEA Jazz Masters[6]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Alfred McCoy Tyner var det eldste av tre barn. Han ble oppmuntret av sin mor til å lære seg å spille piano og tok pianotimer fra han var 13 år.[8] Innen to år var musikken blitt det sentrale i hans liv.

Karriere rediger

Første gang Tyner fikk større oppmerksomhet var som pianist i Benny Golsons og Art Farmers Jazztet (1959). Etter yiden med Jazztet ble Tyner medlem i John Coltranes gruppe i 1960.[9] Coltrane hadde da kjent Tyner en tid og spilt en av hans komposisjoner, "The Believer", alt i 1958. The Coltrane Quartet, som bestod av Coltrane på tenorsaksofon, Tyner, Jimmy Garrisonbass og Elvin Jonestrummwr, turnerte nesten uten opphold fra 1961 til 1965 og spilte inn flere album som fikk status som klassikere, deriblant Live at the Village Vanguard, Ballads, Crescent, A Love Supreme, og The John Coltrane Quartet Plays …, på platemerket Impulse!.

Tyner har også innspilt flere viktige album på egen hånd. Mens han var i Coltranes gruppe spilie han inn en rekke relativt konservative album (mest i pianotrioformat) for Impulse. Etter at han forlot Coltranes gruppe gjorde han flere post-bop-album som urkom ut på platemerket Blue Note i perioden 1967 til 1970: The Real McCoy (1967) Tender Moments (1967), Expansions (1968) og Extensions (1970). Kort deretter flyttet han til merket Milestone og spiltee inn flere innflytelserike splater, som Sahara (1972) og Enlightenment (1973). Hans musikk for Blue Note og Milestone tok ofte utgangspunkt i Coltranekvartettens musikk, men beveget seg i forskjellige retninger ved å blany annet innta elementer fra afrikansk og østasiatisk musikk. Disse album gis ofte som eksempler på vital, innovativ jazz fra 1970-årene som var verken jazz fusion eller frijazz. Platen Trident fra 1975 er spesiel ved at Tyner der spiller cembalo, et sjeldent instrument i jazz, og celesta, foruten hovedinstrumentet piano.

Tyner angis ofte som en stor innflytelse på yngre jazzmusikere. Han fortsatte å spille inn musikk og turnere, og spilte på 1980- og 1990-årene med en trio som inkluderte Avery Sharpe på bass og Aaron Scott på trommer.[7] Tyner spilte da for platemerket Telarc og med forskjellige trioformasjoner.

Konserter rediger

 McCoy Tyner belonged to this elite class of piano innovators. Before him, no jazz pianist had conjured such sonic force, ferocious rhythmic drive and quasi-orchestral eruptions. If you weren’t looking at the keyboard when Tyner was at work, you would have sworn that two pairs of hands were giving it everything they had. 

Norgesbesøk rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/McCoy-Tyner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810660934205606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Alfred McCoy Tyner, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0068104[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.arts.gov, besøkt 7. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Ratliff, Ben (7. mars 2020). «McCoy Tyner, Jazz Piano Powerhouse, Is Dead at 81». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. mars 2020. 
  8. ^ a b SPIEGEL, DER. «Jazzlegende McCoy Tyner gestorben - DER SPIEGEL - Kultur». www.spiegel.de (tysk). Besøkt 8. mars 2020. 
  9. ^ Schwedt, Anne (7. mars 2020). «Pianist: Jazz-Legende McCoy Tyner gestorben». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 8. mars 2020. «Tyner kam 1938 in Philadelphia zur Welt und begann mit 13 Jahren, Klavierunterricht zu nehmen. Mit Ende 20 startete er seine Musikerkarriere mit dem Jazztet von Benny Golson und Art Farmer. 1960 stieß er zum Coltrane-Quartett und war an legendären Platten wie A Love Supreme und My Favourite Things beteiligt. Von den vier Musikern des Coltrane-Quartetts starb Tyner als Letzter.» 
  10. ^ Reich, Howard. «How McCoy Tyner revolutionized jazz piano and enthralled Chicago». chicagotribune.com. Besøkt 8. mars 2020. 

Eksterne lenker rediger