Mayflower Compact, på norsk Mayflower-pakten, var det første styringsdokumentet til Plymouth-kolonien, et koloniforetak i Nord-Amerika 1620–1691, grunnlagt av en separatistisk sekt av puritanere. Utkastet ble skrevet av pilegrimene før de gikk i land fra «Mayflower», skipet som brakte pilegrimsfedrene fra Plymouth i England til «North Virginia» (i det som senere skulle bli USA) i 1620. Dokumentet ble underskrevet 11. november 1620 i det som nå er Provincetown Harbor nær Cape Cod. Formålet med Mayflower Compact var å hindre passasjerene som var medlemmer av den engelske kirke fra å forlate pilegrimene og opprette sin egen koloni. Pilegrimene var folk som skilte seg ut fra den engelske kirken for å følge sin tro. De som truet med å dra, var ikke-pilegrimer som hadde kunnskaper som trengtes for å overleve.

«Mayflower-pakten underskrives 1620», patriotisk historiemaleri av illustratøren Jean Leon Gerome Ferris (1863–1930).
Pakten fra Of Plimoth Plantation, en håndskrevet journal fra ca. 1645 ført i pennen av William Bradford, guvernør i Plymouth-kolonien. Originaldokumentet er tapt, men dette er ett av tre avskrifter fra 1600-tallet.

Den opprinnelige teksten fra History of Plymouth Plantation av William Bradford, den andre guvernøren i Plymouth:

In the name of God, Amen. We, whose names are underwritten, the loyal subjects of our dread sovereigne Lord, King James, by the grace of God, of Great Britaine, France, and Ireland king, defender of the faith, etc., having undertaken, for the glory of God and the advancement of the Christian faith, and honour of our king and country, a voyage to plant the first colony in the Northerne parts of Virginia, doe, by these presents, solemnly and mutually in the presence of God, and one of another, covenant and combine ourselves together into a civil body politick, for our better ordering and preservation and furtherance of the ends aforesaid; and by virtue hereof to enacte, constitute, and frame such just and equall laws, ordinances, acts, constitutions, and offices, from time to time as shall be thought most meete and convenient for the generall good of the Colonie unto which we promise all due submission and obedience. In witness whereof we have hereunder subscribed our names at Cap-Codd the II. of November, in the year of the reign of our sovereigne lord, King James of England, France, and Ireland, the eighteenth, and of Scotland the fiftie-fourth. Anno. Dom. 1620.

Direkte oversatt til norsk lyder teksten slik:

I navnet til Gud, amen. Vi, hvis navn er skrevet under, de lojale undersåttene av vår fryktede suverene Herre, kong Jakob, ved Guds nåde, konge av Storbritannia, Frankrike og Irland, troens forsvarer, osv, har tatt ut på, til Guds ære og utviklingen av den kristne tro og kongens og landets ære, en reise for å plante den første kolonien i de nordlige delene av Virginia, derfor, av disse som er til stede, høytidelig og gjensidig i nærværet av Gud og hverandre, avtaler og samler vi oss til en sivil politisk enhet, for bedre å ordne og preservere og fremme de målene som tidligere er nevnt, og gjennom dyd herfra handle, konstituere og danne slike rettferdige og like lover, ordinanser, vedtak, konstitusjoner og embeter, fra tid til tid er det meningen at vi skal møtes og til det generelt gode av kolonien som vi lover alle gjennom underlegenhet og lydighet å følge. I vitnemål har vi skrevet under våre navn ved Cap-Codd den 11. november, i det attende året til vår suverene herre, kong Jakob av England, Frankrike og Irland og det femtifjerde til Skottland. 1620.

Avtalen ble underskrevet av de følgende 41 passasjerene (ingen kvinner skrev under):

Eksterne lenker rediger