Maurizio Pollini
Maurizio Pollini (1942–2024) var en italiensk pianist og dirigent.
| Maurizio Pollini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. jan. 1942[1][2][3][4] Milano (Kongedømmet Italia)[2][4] | ||
| Død | 23. mars 2024[5][6] (82 år) Milano (Italia)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, dirigent, komponist, musiker, konsertmester | ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Milano Conservatorio Giuseppe Verdi | ||
| Far | Gino Pollini[8] | ||
| Mor | Renata Melotti[8] | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Fortjenstmedalje for innsats for forbundsstaten Wien i gull (2009)[9]
Praemium Imperiale (2010)[10] Concours international d'exécution musicale de Genève (1958)[11] Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2013)[12] Ernst von Siemens' musikkpris (1996)[13] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse (1960) Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (2017)[14] Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (2007)[15] International Ettore Pozzoli Piano Competition (1959) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Piano | ||
| Aktive år | 1957–2024 | ||
| Plateselskap | Deutsche Grammophon | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virke rediger
Maurizio Pollini var sønn av den italienske arkitekten Gino Pollini. Han debuterte som pianist allerede i niårsalderen. Fram til han var 13 år studerte han hos Carlo Lonati, deretter hos Carlo Vidusso til omtrent 18 års alder. Senere fikk han undervisning av pianisten Arturo Benedetti Michelangeli.
Ved den internasjonale pianistkonkurransen i Genève i 1957 vant Pollini andreprisen (ingen førstepris ble utdelt det året).[trenger referanse] I 1959 vant han Ettore-Pozzoli-konkurransen og året etter Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse i Warszawa. Deretter trådte han fram på den internasjonale konsertscenen.[16] Pollini dirigerte i blant ved Rossini-Festivalen i Pesaro.
I 1996 fikk han Ernst von Siemens' musikkpris, i 2000 Republikken Italias fortjenstorden, i 2002 ECHO Klassik for sitt livsverk og i 2007 som årets instrumentalist og i 2009 ble han tildelt Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien.
Repertoar rediger
Pollini ble først kjent for sine dynamske og ildfulle fortolkninger av Chopins verk; allerede i Milano i 1957 skapte han oppsikt ved sitt spill av Chopin-etyder. På slutten av 1960-årene konsentrerte han seg mer om klarhet og en finslipt klang.[trenger referanse] På denne tiden ble fortolkningen hans til dels regnet som ganske glatte, men senere har han vist en større grad av impulsivitet og uttrykkskraft.
Pollinis repertoar har tyngdepunktet innen Chopin, Ludwig van Beethoven og Franz Schuberts verker. Joachim Kaiser skriver at under Pollinis hender klinger Chopin alltid festlig og med framdrift, da han ikke dveler ved de vanlige rubatopartiene.[trenger referanse] Pollini spiller også musikk fra 1900-tallet; Alban Berg, Anton Webern og Arnold Schönberg, dessuten også avantgardistiske samtidskomponister som Pierre Boulez, Luciano Berio og Luigi Nono. I forbindelse med Schönbergs 100. fødselsdag oppførte Pollini alle klaververkene hans i flere byer.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Washington Post, www.washingtonpost.com, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014473, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2948, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Washington Post, «Maurizio Pollini, pianist who reveled in demanding music, dies at 82», besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Corriere della Sera, «È morto Maurizio Pollini, una delle leggende del pianoforte del Novecento. Aveva 82 anni», besøkt 24. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, «Maurizio Pollini, Celebrated Pianist Who Defined Modernism, Dies at 82», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Who's Who, Who's Who UK-ID U31089[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Verdienstzeichen für Roland Geyer und Maestro Maurizio Pollini», utgitt 9. juni 2009[Hentet fra Wikidata]
- ^ «All Laureates», besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ m-festival.biz, besøkt 26. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Maurizio Pollini, Facultad de Filología», besøkt 24. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nmz.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jean-Pierre Thiollet, 88 notes pour piano solo, "Solo nec plus ultra", Neva Editions, 2015, p.50. ISBN 978 2 3505 5192 0.
Eksterne lenker rediger
- (en) Maurizio Pollini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maurizio Pollini på Internet Movie Database
- (en) Maurizio Pollini på Discogs
- (en) Maurizio Pollini på MusicBrainz
- (en) Maurizio Pollini på Spotify
- (en) Maurizio Pollini på Songkick
- (en) Maurizio Pollini på AllMusic
- (de) Verk av og om Maurizio Pollini i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Botsford, K (1. mars 1987). «The Pollini Sound». The New York Times. Besøkt 14. august 2011.
- (en) Norris, G (9. mars 2006). «A maestro with a mission – to escape the 19th century». Arts. London: The Telegraph. Arkivert fra originalen 29. desember 2007. Besøkt 14. august 2011.