Mauritz Stiller

Mauritz Stiller (født 17. juli 1883 i Helsingfors i Finland, død 8. november 1928 i Stockholm i Sverige) var en svensk skuespiller, regissør og manusforfatter. Han blir ansett som den som oppdaget Greta Garbo.

Mauritz Stiller
Mauritz Stiller 1927.jpg
Født17. juli 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Helsingfors[5]Rediger på Wikidata
Død8. nov. 1928[1]Rediger på Wikidata (45 år)
Stockholm[6], Gustav Vasa församling[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør[7], skuespiller[1], manusforfatter[7], regissørRediger på Wikidata
Søsken Abraham StillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sverige, Det russiske keiserdømmet, SovjetunionenRediger på Wikidata
Gravlagt Mosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen[8][9][10]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata

Mauritz Stiller

BiografiRediger

Mauritz Stiller ble født i Finland. Hans store drøm var å bli skuespiller, og som sekstenåring i 1899 ble han tatt opp på Finlands nasjonalteater. Få år senere ble han innkalt til militærtjeneste i tsarens hær, men flyktet til Sverige. Han endte opp i Stockholm, og fortsatte sin skuespillerkarriere på svenske scener. I 1912 ble han ansatt av Charles Magnusson i Svenska Biografteatern (Svenska Bio). Sammen med Victor Sjöström og Georg af Klercker skulle han bli en av de tre største filmregissørene som preget svensk filmindustri frem til 1925.

Dessverre brant mye av Stillers filmer opp i 1915, og en del har forsvunnet på annen måte, så man kan ikke si mye om hans første år i Svensk Bio, bortsett fra at det eksisterer flere manus som han skrev. Men hans arbeid fra 1916 og fremover er bevart. Ut fra dette ser man at Stiller hadde en helt annet interesse enn Sjöström. Mauritz Stiller var opptatt av komedier. Han produserte kjente filmatiske verk som Erotikon (1920), Hr. Arnes Penger (1919), Sången om den Eldröda Blomman (1919) og Thomas Graals bedste Film (1917). I tillegg til gode komedier er Stiller også kjent for sitt turbulente forhold til Selma Lagerlöf. Da Stiller fikk lov til å filmatisere hennes roman En Herregårdssägen gjorde han brutale inngrep slik at filmen En Herregaardssaga (1923) ikke sto i stil med romanen. Dette ble Lagerlöf veldig opprørt over. Forholdet ble ikke noe bedre da Stiller i 1923 begynte på en ny filmadapsjon av Selma Lagerlöf, mot hennes vilje. Resultatet ble Gösta Berlings Saga (1924), med samme navn som romanen. Denne filmen gjorde Greta Garbo til stjerne.

Mauritz Stiller jobbet for Magnusson helt frem til 1925. Da hadde han fått svensk statsborgerskap. Stiller dro videre til USA for å prøve lykken som regissør i Hollywood. Først jobbet han for MGM. Dessverre klarte han ikke å tilpasse seg de strenge og firekantede metodene og ble erstattet. Erich Pommer, som jobbet i Paramount disse årene, ansatte dermed Stiller for å regissere filmen Hotel Imperial (1927). Dette er blitt sett på som hans beste Hollywood produksjon. Dessverre klarte han ikke å lage like gode filmer som i Sverige, og i 1928 dro han tilbake til Stockholm og døde samme året, bare 45 år gammel.

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Mauritz (Mowscha) Stiller», Svenskt biografiskt lexikon 20267[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 58107[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b id.lib.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 5. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 7. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave 6865, besøkt 25. april 2017[Hentet fra Wikidata]

KilderRediger

  • Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
  • Thompson, K. & Bordwell, D.: Film History, 2nd ed. McGraw-Hill, 2003

Eksterne lenkerRediger