Maud von Ossietzky

ektefelle til Carl von Ossietzky

Maud von Ossietzky (født 11. desember 1888 i Hyderabad, død 12. mai 1974 i Berlin; født Maud Lichfield-Woods) var en britisk-tysk kvinnesakskvinne og pasifist. Hun var datter av en britisk offiser og en indisk prinsesse, og var gift med den tyske pasifisten og fredsprisvinneren Carl von Ossietzky. Deres eneste barn var Rosalinda von Ossietzky-Palm.

Maud von Ossietzky
Født11. des. 1888[1]Rediger på Wikidata
Hyderabad
Død12. mai 1974[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Berlin[2]
BeskjeftigelseJournalist, kvinnesaksforkjemper, feminist Rediger på Wikidata
EktefelleCarl von Ossietzky[2]
BarnRosalinda von Ossietzky-Palm[2]
NasjonalitetIndia (1950–)
Unionen India
UtmerkelserCarl von Ossietzky-medaljen

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hennes far døde da hun var 17 og moren et år senere, og hun reiste derfor til en tante i England, som sendte henne på et internat. Da hun ble voksen reiste hun til Manchester, hvor hun arbeidet som sykesøster, og etterhvert engasjerte seg i den engelske kvinnerettsbevegelsen.

Ekteskap rediger

I 1912 møtte hun Carl von Ossietzky på en kafé i Hamburg, og de giftet seg året etter i England. På dette tidspunktet hadde hun fremdeles en betydelig formue som hun hadde arvet etter faren. Denne ble imidlertid beslaglagt av britiske myndigheter ved utbruddet av første verdenskrig.

Ved slutten av krigen flyttet familien Ossietzky fra Hamburg til Berlin. Der var Carl von Ossietzky utgiver av tidsskriftet Weltbühne. På grunn av hans mangesidige journalistiske virke ble det lite tid til familieliv. Datteren fortalte senere at «bladet slukte min far og gjorde min mor syk». Med denne sykdommen mente hun Mauds alkoholisme. Sykdommen var også grunn til at Carl von Ossietzky ikke ville la kona være alene, og derfor, til tross for innstendige råd, dro hjem til sin leilighet etter riksdagsbrannen, og derpå ble arrestert av to politimenn den 28. februar 1933.

Maud von Ossietzky tilbragte deretter en tid på et sanatorium i Berlin, og flyttet senere til svigerfaren i Hamburg. Etter at Carl von Ossietzky ble løslatt fra konsentrasjonsleir i 1936 møttes ekteparet igjen i Berlin. De siste to årene tilbragte Carl von Ossietzky på et sykehus i Berlin. Han døde i 1938. Maud von Ossietzky forsøkte å plassere prispengene mannen hadde mottatt i forbindelse med Nobelprisen fornuftig, og gikk til advokaten Kurt Wannow, som imidlertid underslo pengene.

Etter annen verdenskrig rediger

Etter annen verdenskrig forsøkte hun å videreføre mannens journalistiske virke, og fikk lisens av de britiske okkupantene til å utgi tidsskriftet Carl von Ossietzky‘s Weltbühne. De tidligere eierne av tidsskriftet Neue Weltbühne, som hadde utkommet i eksil til 1939, protesterte mot dette. I tillegg bestemte de britiske okkupantene at journalisten Peter de Mendelssohn skulle sensurere tidsskriftet, noe Maud von Ossietzky og hennes krets mislikte. Av denne grunnen flyttet hun utgivelsesstedet til den sovjetiske sonen i Berlin, og utgav det der under den gamle tittelen Weltbühne.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120542469[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Maud von Ossietzky: Maud von Ossietzky erzählt : Ein Lebensbild, Berlin 1966
  • Hermann Vinke: Carl von Ossietzky, Hamburg 1978
  • Ursula Madrasch-Groschopp: Die Weltbühne. Porträt einer Zeitschrift. Buchverlag Der Morgen, Berlin 1983. Nachdruck: Bechtermünz Verlag im Weltbild Verlag, Augsburg 1999