Mattatias
Mattatias eller Mattatja ben Johanan (hebraisk: מתתיהו בן יוחנן הכהן, Matityahu ben Yoḥanan HaKohen) (død 165 f.Kr.)[1] var en jødisk prest, kohen, som spilte en hovedrolle i det jødiske opprøret mot syriske Selevkideriket, i henhold til Makkabeerbøkene, en del av Det gamle testamentes apokryfiske skrifter. Mattatias er gitt en sentral rolle i fortellingen om hanukka og er navngitt i takkesigelsene i Al Hanissim som jøder sier som bordbønn og under Amida i løpet av denne festivalens åtte dager.
Historie rediger
Mattatias eller Mattatja, alt etter hvordan navnet gjengis, er far til Judas Makkabeus og andre makkabenske ledere. Han var selv fra preste- og bondefamilie i landsbyen Modin, omtrent halvveis mellom Jerusalem og Tel Aviv. Som alle andre prester tjenestegjorde han ved tempelet i Jerusalem. Han var en sønn av Yohannan, barnebarn av Simeon hasmoneeren, sønnesønns sønn av Asmon eller Hasmonaeos fra Levis stamme og i slekten til Joarib ved å være 5. barnebarn av Idaia, sønn av Joarib, og barnebarn av Jakin, som selv er en etterkommer av Pinehas, tredje yppersteprest i Israel, i henhold til Mattatias' egen redegjørelse slik den er nedtegnet i Første Makkabeerbok.[2]
Etter at Selevkiderikets forfølgelser begynte, dro Mattatias tilbake til Modin. I 167 f.Kr. da han som prest ble krevd fra en av Selevkiderikets myndighetspersoner under Antiokos IV Epifanes om å ofre til de greske guder, nektet han ikke bare å gjøre det, men drepte med egne hender den jøden som hadde gått fram å gjøre det. Deretter angrep han myndighetsperson som hadde krevd denne ofringen.[3]
La alle som har nidkjærhet for Tora og som står ved pakten følge meg!
Mattatias etter å ha drept den greske myndighetspersonen som ville tvinge ham til ofre til ikkejødiske guder,
Septuaginta, Første Makkabeerbok 2:27.
Da det ble kunngjort om hans arrestasjon, søkte Mattatias tilflukt i Judeas villmark, og med seg hadde han sine fem sønner. Han ba alle jøder om han følge ham. Mange svarte til sist på oppfordringen.
Kontekst rediger
Dette var innledningen på makkabeernes opprør og krig mot Selevkideriket som til sist endte med selvstendighet for det jødiske folket, noe som de ikke hadde vært på 400 år. Makkabeernes krig har også dannet grunnlaget for feiringen hanukka, som blir markert av jøder den 25. kislév (i den jødiske kalenderen, noe som tilsvarer til midten av november til sent i desember i gregoriansk kalender).
I litteraturen og liturgien rediger
Fortellingen om makkabeerne er nedtegnet i de gammeltestamentlige apokryfer, Første og Andre Makkabeerbok, og hos den jødiske historikeren Josefus (med en del endringer i henhold til Makkabeerbøkene), og i Talmuds referanser (Sabbat 21b, Sabbat 23a; relatert til stearinlysene).
Bønnen Al Hanisim som er lagt til Amida og til bordbønnen etter måltidene ved hanukka, viser til fortellingen om Mattathias og makkabeerne.
To personer er navngitt som «Mattathias», en av dem er åpenbart fra samme tid som denne Mattathias, og opptrer i Det nye testamentes Lukasevangeliets redegjørelse om Jesu slektsregister. Imidlertid er sønnen til den Mattathias nevnt hos Lukas kalt for Josef, og den historiske Mattathias hadde ingen kjent sønn med dette navnet.
Referanser rediger
- ^ Smith, Mahlon H.: Mattathias ben Johanan, Virtualreligion.com
- ^ «Mattathias Maccabeus», 1906 Jewish Encyclopedia
- ^ Andre Makkabeerbok, kapittel 2 (engelsk tekst)
Litteratur rediger
- Weir, William (2008): 50 Battles That Changed the World: The Conflicts That Most Influenced the Course of History. Savage, Md: Barnes and Noble Books. ISBN 0-7607-6609-6.