Materiell (sjakk)

I sjakk brukes uttrykket materiell til å beskrive den samlede verdien av brikkene på brettet. Den siden som har de flest og sterkeste brikkene sies å ha en «materiell fordel».

Verdien på hver brikkeRediger

Hvor sterk en brikke er avhenger av stillingen, men det er likevel mulig å sette opp en slags skala for hvor sterk en brikke gjennomsnittlig er.

Kongen er det ikke mulig å sette noen verdi på da det ikke er tillatt å la kongen bli slått. I et sluttspill, der kongen kan bli mer aktiv, er den omtrent like sterk som en springer eller løper.

Det er en del variasjoner på denne skalaen, for eksempel satte Bent Larsens lærebok en verdi på 4 1/2 på tårnet.

Springeren og løperen kalles «lette offiserer», og er som regel atskillig svakere enn tårnet. Forskjellen mellom en lett offiser og et tårn kalles en «kvalitet». Løperen er ofte regnet som så vidt sterkere enn springeren, i et sluttspill med få brikker på brettet er løperens hurtighet viktigere enn springerens evne til å hoppe over brikker. To løpere, eller et «løperpar», er regnet som en fordel siden det oppveier for en av løperens svakheter, nemlig dens manglende evne til å nå halvparten av feltene.

InnvirkningRediger

Av de forskjellige ubalansene som kan oppstå i et sjakkparti er en materiell fordel en av de viktigste spillere strever etter. Tap av en offiser uten noen form for kompensasjon betyr gjerne en håpløs stilling og selv tap av en enkelt bonde skal man være forsiktig med. Den polske mesteren Ksawery Tartakower sa «Aldri tap en bonde så vil du aldri tape et parti».

I et sluttspill betyr en overvekt av bønder at man har bedre sjanser for å oppnå bondeforvandling og en ny dronning som gir en overveldende fordel. En ekstra offiser betyr at man gjerne kan mønstre et slag mer på hvert felt enn motstanderen og dermed vinne mere materiell.

Det at sluttspill ofte er tapt for den parten med mindre materiell har også stor innvirkning på midtspillet. Det at den ene må unngå sluttspill gjør at den overlegne part kan spille tålmodig og bytte av brikker etter hvert som det passer i visshet om at sluttspill vil være fordelaktige.

Det finnes flere unntak. Hvis et sluttspill med «ulikefargede løpere» oppstår, det vil si at den hvite og svarte løperen går på felt av motsatt farge, er det ofte mulig å berge remis (uavgjort) selv med en eller to bønder under. Også sluttspill med alle gjenværende bønder på en side av brettet er ofte vanskelige eller umulige å vinne selv med en bonde ekstra.

En spiller med materiell overvekt er ofte interessert i å bytte av offiserer. Til dels fordi en 3:2 fordel er mer overveldende enn en 4:3 fordel, til dels fordi avbytter av offiserer tar kraften ut av et eventuelt initiativ som motstanderen har som kompensasjon for materiellet. Avbytte av bønder er man imidlertid mer forsiktig med, fordi hvert avbytte av bønder betyr at potensielle dronninger forsvinner. Uten noen bønder i det hele tatt på brettet er ofte en lett offiser ekstra ikke nok til å vinne.

LitteraturRediger