Bent Larsen

dansk sjakkspiller

Jørgen Bent Larsen (født 4. mars 1935 Thisted, Danmark, død 9. september 2010 Buenos Aires, Argentina[5]), var en dansk sjakkspiller. Han bodde de siste årene av sitt liv i Buenos Aires. Han ble internasjonal mester (IM) 19 år gammel i 1954, samme år som han vant det danske mesterskapet for første gang. To år senere ble han Danmarks første stormester. Det skjedde ved avslutningen av Sjakkolympiaden i Moskva i 1956, der Bent Larsen blant annet imponerte ved å spille remis mot verdensmesteren Mikhail Botvinnik.

Bent Larsen
FødtJørgen Bent Larsen
4. mars 1935[1]Rediger på Wikidata
Tilsted Parish (Danmark)
Død9. sep. 2010[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Buenos Aires (Argentina)
BeskjeftigelseSjakkspiller, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Danmark[3][4]
UtmerkelserSjakk-Oscar (1967)
TittelGM
FIDE-rating2461
Høyeste FIDE-rating2660 (januar 1971)

Larsen anses for å være Danmarks sterkeste spiller noensinne. Om han ikke er den høyest ratede, så er han den som har nådd lengst i internasjonal sjakk. Han har vunnet intersoneturneringen tre ganger: I 1964 i Amsterdam, 1967 i Sousse i Tunisia, og i 1976 i Biel/Bienne i Sveits.

I kandidatmatchene i 1965 tapte han i semifinalen for tidligere verdensmester Mikhail Tal. I 1968 tapte han i semifinalen mot Boris Spasskij, og i 1971 tapte han semifinalen 0-6 for Bobby Fischer, som endte med å bli verdensmester.

I 1988 tapte han et parti for Deep Thought i Software Toolworks Championship, og ble dermed den høyest rangerte FIDE-spiller (2560) og den første stormester som ble slått av en datamaskin i en turnering. I 1999 endte han som nummer sju av ti i det danske mesterskapet, og ble nummer fire i 2002 i Najdorf Memorial knock-out i Buenos Aires. Larsens Elo-rating i FIDEs liste fra oktober 2008 er 2461.

Larsen var kjent for at han av og til brukte temmelig uvanlige åpninger. Han er en av få moderne stormestre som iblant har brukt Birds åpning (1.f4), og åpningstrekket 1.b3 blir kalt Larsens åpning mens 1.Sf3 sammen med 2.b3 noen ganger kalles Nimzo-Larsen-angrepet til ære for ham (og Aaron Nimzowitsch).

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12113667g[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ EkstraBladet.dk om Larsens død

Eksterne lenker rediger