Mastigini er en gruppe av små biller som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae).[2] De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur. Denne gruppen forekommer ikke i Norge.

Mastigini
Palaeostigus prolongatus
Nomenklatur
Mastigini
Fleming, 1821
Populærnavn
perlebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieKortvinger
UnderfamiliePerlebiller
Økologi
Antall arter: 32
Habitat: på land, mellom løvstrø, under steiner, i død ved og i maurtuer
Inndelt i

Utseende rediger

Små biller, som oftest forholdsvis slanke og blanke, nakne eller med oppstående hår. Disse artene er litt større enn mange andre perlebiller, gjerne svarte på farge. Hodet er lite og mer eller mindre rundt, og skilt fra brystet med en tydelig "hals". Fasettøynene er små og utstående med ganske få fasetter, noen arter mangler fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd. Palpene er ofte forholdsvis lange og kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Ofte har det en tverr-rekke av dype groper nær roten. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen. De er ofte ovale på form og bredest omkring midten. Hos mange arter har de noen dype groper ved roten. Beina er forholdsvis lange med fortykkede lår, ellers slanke. Fremlåret er ofte kledt med "sugekopper" som hjelper dem holde fast på byttet. Føttene er fem-leddete.

Levevis rediger

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.

Fossile arter rediger

På grunn av sin beskjedne kroppsstørrelse blir disse billene lett bevart i rav. Det er derfor kjent relativt mange fossile arter i denne gruppen, og gruppens evolusjonære historie er bedre dokumentert enn de fleste andre biller.

Systematisk inndeling / norske arter rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 
  3. ^ Jałoszyński, P., Brunke, A.J., Metscher, B., Zhang, W-W. & Bai, M. 2017. Clidicostigus gen. nov., the first Mesozoic genus of Mastigini (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae) from Burmese amber. Cretaceous research 72: 110–116. DOI: 10.1016/j.cretres.2016.12.022
  4. ^ Latreille, P.A. 1802. Histoire naturelle, générale et particulière des crustacés et des insectes. Ouvrage faisant suite à l’histoire naturelle générale et particulière, composée par Leclerc de Buffon, et rédigée par C.S. Sonnini, membre de plusieurs sociétés savantes. Familles naturelles des genres. Tome troisième. F. Dufart, Paris, xii + pp. 13–467
  5. ^ Newton, A.F. & Franz, H. 1998. World catalog of the genera of Scydmaenidae (Coleoptera). Koleopterologische rundschau 68: 137–165.
  6. ^ Leleup, N. 1968. Révision des Mastigini de l’Afrique du Sud. Annales du Musée Royal de l’Afrique Centrale, Tervuren (series 8: sciences zoologiques), 166: 1–107.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger