Mary Seymour

Mary Seymour (født 30. august 1548 i Gloucestershire, død en gang etter 1550 ?) var det eneste barn etter Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley, og Katarina Parr, enke etter Henrik VIII av England. Komplikasjoner etter fødselen, trolig barselfeber, førte den 5. september 1548 til morens død. Marys far ble henrettet mindre enn et år senere for forræderi mot kong Edvard VI av England, så i 1549 vedtok den engelske parlamentet en lov (An Act for disinheriting of Mary Seymour, daughter and heir of the late Lord Sudley, Admiral of England and the late Queen) som fjernet Marys rett til sin farsarv, og overførte den til kronen, noe som siden ble omgjort.

Mary Seymour
Født		30. aug. 1548 Cotswolds
Beskjeftigelse		Skribent
Far		Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley
Mor		Katarina Parr
Nasjonalitet		Kongeriket England

Grimsthorpe-slottet, Lincolnshire, der Mary Seymour trolig døde som liten.

Mary var Katarina Parrs eneste barn og oppkalt etter Katarinas eldste stedatter, den senere dronning Maria. I et brev til sin kone formante Thomas Seymour henne om viktigheten av frisk luft og mosjon så fødselen skulle gå lett: «Jeg ønsker at Deres høyhet holder lillegutten så slank med Deres gode kosthold og spaserturer at han blir liten nok til å krype ut av et musehull.» I starten av svangerskapet hadde hun ofte vært syk, men siden hadde fosteret sparket så kraftig at begge foreldre var overbevist om at det ville bli en sønn. Fødselen gikk bra, men siden støtte det til smerter og kanskje febervillelse som fikk Katarina til å anklage sin mann offentlig for å ønske og kanskje fremkalle hennes død. Ektefellen prøvde å roe henne, men kunne ikke stanse ryktene om at han hadde forgiftet henne for å kunne gifte seg med prinsesse Elizabeth. I sitt testamente 5. september satte hun ham likevel som enearving. Katarina omtalte ikke sin nyfødte datter. Hun ser heller ikke ut til noen gang å ha bedt om å få se barnet hun hadde satt til verden.

Thomas hadde sett frem til barnet hans kone ventet, og skrev til henne sommeren 1548 at barnet deres skulle «hevne slik urett som verken du eller jeg kan». Både han og enkedronning Katarina følte de burde hatt et ord med i Edvard VIs styre, men de var havnet helt på sidelinjen. At barnet ble en jente, var da en strek i regningen, men Thomas virket like fullt overstadig av glede over datteren da han beskrev for sin bror hvor pen hun var.

Marys far hadde overlatt datteren til sin familie, men måtte finne andre løsninger etter at hans bror Edward hadde satt navnet sitt under hans dødsdom, og ingen i familiene Seymour og Parr viste noen interesse for barnet. Tvert om gjorde de sitt beste for å legge avstand mellom seg selv og ham. I stedet utnevnte han sin kones nære venninne Catherine Willoughby, 12. baronesse de Eresby og hertuginne av Suffolk som barnets formynder. Det tyder på at det var viktig for ham at datteren ble oppdradd i den radikale formen for protestantisme som Catherine Willoughby da bekjente seg til. Dessverre bidro den ikke til å gjøre henne mildere stemt mot sitt fosterbarn.

Hertuginnen bodde på Grimsthorpe-slottet i Lincolnshire, og dit flyttet ettåringen. Enkehertuginnen ergret seg over kostnadene og ba William Cecil om midler til pikens underhold. Hertuginne Willoughby omtaler piken som «dronningens barn» og virker helt uinteressert i hennes velferd. Godtgjørelse ble innvilget høsten 1549, og i januar 1550 vedtok parlamentet å innvilge piken hennes farsarv.

Katarina Parrs juveler, klær og personlige papirer ble 20. april 1549 sendt til Tower of London. Datteren nevnes siste gang i historiske kilder i 1550. Catherine Willoughby mistet i 1551 begge sine sønner i svettesyken som også kan ha smittet og tatt livet av Mary Seymour. Det antas at hun døde som toåring på Grimsthorpe-slottet. Hadde hun vokst opp, ville enten dronning Maria eller dronning Elizabeth sørget for henne, for begge hadde vært glade i sin stemor Katarina Parr; og spesielt dronning Maria var gavmild mot sine venner.

Den amerikanske forskeren Janet Mueller identifiserte en epitaf i diktsamlingen Ludicra sive Epigrammata juvenilia fra 1573, skrevet av Katarina Parrs kapellan John Parkhurst, sannsynligvis tilegnet Mary Seymour: «Jeg, som min dronningemor betalte med sitt liv for å føde med veenes smerte, sover under dette marmor.»

Den viktorianske forfatteren Agnes Strickland som nedstammet fra Katarina Parrs familie, viste i sin bok Lives of the Queens of England: From the Norman Conquest fra 1847 til familietradisjonen om at Mary Seymour vokste opp, giftet seg med Edward Bushel og fikk datteren Mary Bushel som igjen giftet seg med en Silas Johnson og fikk en datter, Mary Johnson, gift med presten Francis Drayton i Kent. Det foreligger ingen samtidige dokumenter som støtter dette.