Martine Aubry
Martine Aubry (født 8. august 1950 i Paris) er en fransk politiker. Siden mars 2001 har hun vært borgermester i Lille, og i november 2008 ble hun valgt til leder av det franske sosialistpartiet (PS), et verv hun innehadde til 2012.
| Martine Aubry | |||
|---|---|---|---|
_crop.jpg) | |||
| Født | 8. aug. 1950[1][2][3][4] (73 år)Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, Grands corps de l'Etat, anciens cadres | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Panthéon-Sorbonne École nationale d'administration (1973–1975) Sciences Po Université Panthéon-Assas | ||
| Ektefelle | Jean-Louis Brochen | ||
| Far | Jacques Delors | ||
| Mor | Marie Lephaille[5] | ||
| Søsken | Jean-Paul Delors | ||
| Parti | Parti socialiste | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Utmerkelser | Prix de la Carpette anglaise (2010) | ||
| Nettsted | www | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Aubrys far, Jacques Delors, var tidligere finansminister under president François Mitterrand, og satt som president for Europakommisjonen i ti år (1985–1995).
Politisk karriere rediger
Martine Aubry gikk inn i PS i 1974, og ble utnevnt til arbeidsminister av daværende statsminister Édith Cresson i 1991. Hun mistet denne posten i 1993 da høyresiden vant valget. Hun fikk posten som arbeids- og solidaritetsminister da Lionel Jospin ble valgt til statsminister i 1997.
Hun er mest kjent for å ha fått vedtatt den kontroversielle loven om 35-timers arbeidsuke, kjent som «Loi Aubry» (etter den franske tradisjonen med å navngi lover etter ministeren som innfører dem), som reduserte den normale arbeidsuken fra 39 til 35 timer.
Hun gikk av som minister i 2001 for å bli valgt til ordfører i Lille etter Pierre Mauroy. Til overraskelse for mange franske velgere og Aubry selv, mistet hun deretter plassen i Assemblée nationale i parlamentsvalget 2002.
Kampen om ledervervet i november 2008 rediger
Sosialistpartiets valg av ny leder i november 2008 ble uvanlig spennende. Partiets landsmøte greide ikke å bli enige om hvem som skulle overta ledervervet etter François Hollande, og ledervalget ble lagt ut til uravstemning blant partiets medlemmer. I første valgomgang fikk Martine Aubry 34,73 prosent av stemmene, mens Ségolène Royal, som tapte mot Nicolas Sarkozy i presidentvalget 2007, fikk 42,45 prosent. I og med at ingen av kandidatene fikk over halvparten av de avgitte stemmene, ble det arrangert en andre valgomgang. Da de ca. 250 000 stemmene var talt opp, skilte det bare 102 stemmer i Aubrys favør (50,04 % mot 49,96 %).
Referanser rediger
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 9344[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020106, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 126368[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00627271[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ French National Directory of Representatives, 14 January 2020[Hentet fra Wikidata]