Mart Helme

estisk politiker og diplomat

Mart Helme (født 31. oktober 1949 i Pärnu) er en estisk politiker. Han har vært innvalgt i Riigikogu siden 2015 og innenriksminister fra april 2019 til november 2020.[2] Han måtte gå av som innenriksminister etter å ha anklaget Joe Biden for valgfusk i det amerikanske presidentvalget, og omtalt ham som en «korrupt drittsekk».[3] Helme hadde flere ganger tidligere kommet med uttalelser som hadde skapt uro i regjeringen.[4][5]

Mart Helme
RK Mart Helme.jpg
Født31. okt. 1949Rediger på Wikidata (72 år)
PärnuRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, historiker, diplomat, politiker, sangerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Tartu (–1973)Rediger på Wikidata
Ektefelle Sirje Helme, Helle-Monika HelmeRediger på Wikidata
Far Enn Helme[1]Rediger på Wikidata
Mor Äge Helme[1]Rediger på Wikidata
Søsken Rein Helme, Reet AuksmannRediger på Wikidata
Barn Martin Helme, Maarja VainoRediger på Wikidata
Parti Estlands konservative folkeparti (2012–), Den estiske folkeunionen (20032004), Det estiske frihetspartiet – Bondeforbundet (20022002)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen (19491991), Estland (1991–)Rediger på Wikidata
Estlands innenriksminister
29. april 2019–20. november 2020
RegjeringJüri Ratas II
ForgjengerKatri Raik
EtterfølgerAlar Laneman

Fra 2013 til 2020 var han leder i Estlands konservative folkeparti. Han ble etterfulgt som partileder av sin sønn, Martin Helme.[6][7][8] Mart Helme er gift med Helle-Moonika Helme, medlem av Riigikogu for samme parti.[9]

Han er utdannet historiker fra Universitetet i Tartu fra 1973.[2][6][10][11] I sovjettiden var han litteraturredaktør i magasinet Põhjanael og forlagsredaktør. Han drev også jordbruk.[10][11]

Etter Sovjetunionens fall ble han byråsjef i det uavhengige Estlands utenriksdepartement.[10][11] Fra 1995 til 1999 var han Estlands ambassadør i Russland.[2][6][11] Han deltok i de estisk-russiske grenseforhandlingene.[6]

I 2000 ble han sjef for utenriksredaksjonen i Eesti Päevaleht, en av Estlands største dagsaviser. Deretter var han universitetslektor og rådgiver for medlem av Europaparlamentet Tunne Kelam.[2][6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kes on kes? Eesti 2000[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Minister of the Interior Mart Helme» (engelsk). Republic of Estonia: Ministry of the Interior. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 7. september 2020. 
  3. ^ «Estisk minister må gå etter Biden-uttalelse» (norsk). ABC Nyheter / NTB. 9. november 2020. Besøkt 9. november 2020. 
  4. ^ «Estlands innenriksminister: Finland har fått kassadame som statsminister» (norsk). NRK. 16. desember 2019. Besøkt 9. november 2019. 
  5. ^ «Estlands innenriksminister ber homofile dra til Sverige» (norsk). Dagsavisen. 21. oktober 2020. Besøkt 9. november 2020. 
  6. ^ a b c d e Ammas, Anneli (16. mai 2016). «A genuine nationalist or a laborious landlord?». Postimees (engelsk). Besøkt 7. september 2020. 
  7. ^ Kund, Oliver (18. mars 2015). «EKRE – from club status to parliament rank». Postimees (engelsk). Besøkt 7. september 2020. 
  8. ^ Minkova, Jekaterina (29. juni 2020). «Mart Helme to step down as EKRE chair». Postimees (engelsk). Besøkt 7. september 2020. 
  9. ^ «Kuusik replacement should be woman, says Estonia 200 candidate» (engelsk). ERR. 2. mai 2019. Besøkt 7. september 2020. 
  10. ^ a b c Jõeste, Marje (red.) (1993). «Helme, Mart». Estonia, a Reference Book, 1993 (engelsk). Oversatt av Tiia Raudma og Margareta de Villacis. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 135. ISBN 5-89900-027-9. 
  11. ^ a b c d «Helme, Mart». The International Who's Who 2000 (engelsk) (63 utg.). London: Europa Publications. 1999. s. 669. ISBN 1-85743-050-6.