Tunne Kelam
Tunne-Väldo Kelam (født 1936) er en estisk politiker og dissident fra sovjettiden. Han var medlem av Europaparlamentet fra 2004 til 2019, som representant for det konservative partiet Fedreland (Isamaa). Han var tilsluttet Det europeiske folkepartiets gruppe.[2]
| Tunne Kelam | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 10. juli 1936[1] (88 år)Taheva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, historiker, forlegger, arkivar | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Ektefelle | Mari-Ann Kelam | ||
| Far | Peeter Sink | ||
| Mor | Marje Sink | ||
| Søsken | Kuldar Sink | ||
| Parti | Isamaa (2006–) Fedrelandsunionen (1995–2006) Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet (1988–1995) | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Utmerkelser | Robert Schuman-medaljen 1. klasse av Riksvåpenets orden (2006) | ||
| Europaparlamentsmedlem | |||
| 20. juli 2004–30. juni 2019 | |||
| Valgkrets | Estland | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan ble døpt Tunne-Väldo Sink. Han vokste opp i en kulturelt og åndelig interessert familie i Tallinn. Foreldrene var den lutherske presten, kunstneren og dikteren Peeter Sink (1902–1957) og komponisten Marje Sink, født Gildemann (1910–1979). Han hadde også en yngre bror, Kuldar Sink (1942–1995), som ble komponist og musiker.
Han gikk gymnaset i Tallinn og studerte deretter historie ved Statsuniversitetet i Tartu.
Karriere
redigerHan var vitenskapelig assistent ved Den estiske sosialistiske sovjetrepublikkens arkiver, deretter fagredaktør for den estiske sovjetiske encyklopedi, utgitt i åtte bind mellom 1968 og 1976, og forlagsredaktør.[3]
Aktivisme
redigerI slutten av 1960-årene sluttet Kelam seg til menneskerettighetsaktivistene. I 1972 forfattet han på vegne av to grupper et memorandum til FNs generalsekretær, med opplysninger om menneskerettighetssituasjonen og krav om å frigjøre Estland fra sovjetisk okkupasjon. Kelam etablerte også uoffisielle kommunikasjonskanaler med Vesten og organiserte sirkler av intellektuelle for å diskutere filosofi og aktuelle spørsmål. I 1975 ble kretsen rullet opp av KGB. Kelam unngikk å bli fengslet, men mistet sin stilling og ble henvist til å arbeide på et kollektivbruk.[3]
I 1988 var Kelam med på å etablere Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet, ERSP, et nasjonalistisk, russiskfiendtlig og antikommunistisk parti. Ettersom han kritiserte Folkefronten for deres omfavnelse av gammelkommunister og ettergivenhet for den sovjetiske perestrojkapolitikken, ble han betraktet som svært ytterliggående.
Da selvstendighetskreftene gikk sammen om å velge et grasrotparlament, Den estiske kongressen, i 1990, lyktes Kelam å bli valgt til formann i kongressens utøvende organ, Den estiske komiteen. Han utfordret legitimiteten til de gamle sovjetiske statsorganene.[3][4][5]
Han giftet seg i 1991 med Mari-Ann Kelam, født Dotsenko.[6]
Politiker i de frie Estland
redigerVed de første frie valgene i Estland i 1992 ble Kelam valgt inn i Riigikogu. Selv om ERSP ikke fikk mer enn 7 % av stemmene, ble Kelam Riigikogus visepresident, noe han var frem til 2003. Han sørget også for at ERSP gikk sammen med kristendemokratene i Riigikogu og dannet Fedrelandsunionen i 1995.[3]
Tunne Kelam var leder i Fedrelandsunionen fra 2002 til 2005.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tunne Kelam» (på dansk). Europaparlamentet. Besøkt 29. september 2020.
- ^ a b c d Gubrynowicz, Aleksander (2015). «Kelam, Tunne». I Roszkowski, Wojciech og Kofman, Jan. Biographical Dictionary of Central and Eastern Europe in the Twentieth Century (på engelsk). Routledge. s. 447. ISBN 978-1-317-47593-4.
- ^ Røssum, Jon (1990). Den austeuropeiske revolusjonen. Oslo: Samlaget. s. 222 og 261. ISBN 82-574-0819-0.
- ^ Willersrud, Aasmund (25. august 1989). «Estland håper på fornuften». Aftenposten (morgen utg.): 8.
- ^ Kelam, Tunne og Kelam, Mari-Ann (2006). Peeter Sink: maalid – paintings (på estisk og engelsk). Tallinn. ISBN 978-9949-13-658-2.
Eksterne lenker
rediger- (en) Tunne Kelam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons